teller dager. 31. det eneste jeg blogger om (og tenker på) er hvor mye jeg lengter etter sommeren, og hvor glad jeg blir dagen jeg er ferdig med videregående. ikke misforstå, jeg koser meg her, og det har vært mange fine dager i det siste, med både russefeiring og sol. men jeg får ikke til å puste helt ut før jeg er ferdig med de 4 eksamenene. de ligger der i bakhodet hele tiden og irriterer. 31. 31 dager til jeg er ferdig på denne skolen og kan nyte noen dager med mamma, lade kamera og pakke kofferten før jeg stikker av gårde til amerika. jeg gleder meg noe så sinnsykt. det eneste som svirrer rundt i hodet på meg for tiden er vel egentlig: usa usa usa, sommer, taco (jeg elsker taco herregud), eksamen, skole, og tatovering. (for jeg vil så gjerne ta en tatovering til i sommer, men jeg må bare finne ut hva jeg vil ta) det irriterer meg at det er bare dette som er i hodet mitt, for det gjør meg lite kreativ. jeg bare venter. skjønner du? du får liksom ikke gjort noe, fult og helt, før det du venter på er over. men jeg skal prøve å nyte disse 31 dagene og ikke bare telle dem ned. det skal jeg.



dette bildet tok jeg den attende mai, da jeg gikk tur med tante, mamma og søskenbarnet mitt. havet er noe av det nydeligeste jeg vet om.

det er når du hører indian summer av highasakite du har lyst å stå ute
og kjenne musikken dunke i hjertet på en eller annen festival.
det er når du er heldig og får en solskinnsdag i mai at du virkelig får
lyst til å ligge ute og slikke sol og drikke iskald cola med isbiter i.
det er når eksamenssnakk virkelig blir aktuelt og du teller ned dager til
sommerferie at det går opp for deg for få dager det er igjen til sommerferie.
det er når du tenker på hvor lei du er av norge og alle omgivelsene rundt deg at du
teller ned dager og har sommerfugler i magen med tanke på at du skal på ferie i sommer.
det er når du hører 999 av kent at du får lyst til å hoppe rundt i solskinn
i bare shorts og en fin topp sammen med gode venner.
det er når du kjenner lukten av sjø du får lyst å ligge ved stranda og slappe av.
det er når du ser det kommer jordbær i butikkene du får lyst å ligge ute
i sola og dyppe jordbær i sukker og vaniljesaus.


//privat

det er når du leser en bok du tenker på hvor mye
finere det blir å ligge ute og lese den i sommer.
det er når du hører på seaside av the kooks at du får den fhjfsjhfsjfhsjghj følelsen av
at du bare vil ha sommer med en eneste gang. jeg vil jeg vil jeg vil ha det nå
det er når du ser på gamle feriebilder du får lyst å sette deg på flyet med en eneste gang.
det er når du får
en liten solskinnsdag
du hører fuglene kvitre
du ser gresset blir grønt rundt deg
du føler været bli varmere
den stygge hvepsen svirre utenfor vinduet ditt
at du tenker

herregud det er snart sommer

plutselig skjer alt så fort. det er fint, for jeg lengter etter å komme meg videre. trenger det.
men samtidig skremmer det meg. det skremmer meg på den måten at alt plutselig skjer så fort. jeg rekker ikke tenke. puste. hvile.

tid.

• om fem dager er russetiden over, og jeg har bare tatt rundt seksten av de mange russeknutene jeg tenkte jeg skulle ta
• om tre dager får vi vite tre av de fire eksamenene vi skal opp i. jeg vil ikke. faen så stygt eksamen er (unnskyld ordbruken)
• om trettini dager er jeg ferdi på denne skolen. innen de trettini dagene er over har jeg lyst å grille og snakke og le og kose meg med folkene her som jeg ikke kommer til å se på lenge
• om førtifem dager sitter jeg på flyet til usa (!!!) bare seks dager etter at jeg har tatt sommerferie og satt meg i stua til mamma. det er trist at jeg såvidt får se henne igjen før jeg stikker igjen. 
• om hundreogseks dager er jeg i oslo. på et nytt, ukjent sted, uten at jeg kjenner en sjel. det skremmer meg, men på en fin måte. det er litt deilig å starte på nytt, og jeg liker at jeg må utfordre meg selv.

alt jeg har sett frem til så lenge, skjer snart. det er fantastisk, herlig og jeg gleder meg sinnsykt.

men jeg skal ikke lyve. det er skremmende, og det er travelt.
i tillegg gjør skole meg så lei. den tapper meg for energi, og følelsen av å ikke lenger få til så mye gjør meg enda mer lei. 

men

trettini dager
jeg skal holde ut

jeg skal prøve å bruke fritiden jeg har innimellom til masse bra

deretter skal jeg ta en velfortjent sommerferie
herregud så bra det skal bli 

16:22
jeg har akkurat sett slutten av en gilmore girls episode som gikk på tv'en
men begynner å bli alt for rastløs
jeg går mot badet igjen

16:53
jeg ser meg selv i speilet og tenker:
oi, i dag var du fin, karen anna
den nye, lyseblå kjolen med de hvite prikkene på kler deg,
og alt med den fremhever de fine tingene ved kroppen min
for likevel om jeg ikke alltid føler det, så er det masse fint ved den
jeg retter litt på panneluggen
tar en slurk av colaflaska jeg har i kjøleskapet
tar en tyggis
slenger på meg conversa og finner frem den
nydelige, fargerike sekken jeg ble forelsket i for noen dager siden
så løper jeg ut av døren

16:59
hjertet mitt hamrer så fort at det kjennes ut som
det skal hoppe ut av halsen min
jeg blir klam i hendene
og jeg skjelver
men med en gang jeg runder hjørnet og får øye på
den koselige caféen vi skulle møtes ved, får jeg en ro i kroppen
han står der
han
han som alle klissete nynorsk-bloggere refererer til som "han fine"
han står der
med det fineste håret fult av dreads
en søt skjorte, en hel del tatoveringer på høyrearmen, isblå øyne og
det fineste smilet jeg noensinne har sett
med en gang han ser på meg blir jeg rolig
samtidig som sommerfuglene
danser zumba inni magen min
det er uvant
og rart
det har aldri vært sånn før
hos andre gutter har jeg alltid gruet meg
aldri fått til å slappe av
men
hos denne gutten
føles det bare
fint
rett og slett: fint

17:00
han er ikke min enda. men kanskje han blir det til slutt?

jeg småløper mot han
og han klemmer meg
den varmeste og deiligeste klemmen
jeg noensinne har fått
takk for sist, sier han
du er vakker, sier han
jeg kjenner jeg blir rød i kinnene,
sier at han ikke ser så værst ut selv heller
latter
så tar han hånden min og holder den stramt

17:04
jeg bestiller en kakao, siden jeg ennå ikke har lært meg å like kaffe
han ler av meg, sier jeg er søt som ikke liker det han
refererer til som verdens beste drikk
vi snakker om alt og ingenting
bøker vi har lest
sanger vi har oppdaget
ferieminner fra femteklasse
hva vi liker, og hva vi ikke liker
vi er ikke enig i alt, men det behøver vi ikke heller
vi respekterer at vi er litt forskjellige
det er jo bare fint
de få stillhetene som blir, er ikke pinlige stillheter
det er fine stillheter
jeg tør å være meg selv, og samtalen går så lett
jeg trenger ikke gruble og tenke og fundere
og granske hjernen etter samtaleemner
de kommer av seg selv

18:05
vi går ute
langs stranda
det er juli
og det er varmt
vinden blåser mot hånden min som ble fylt med enda mer kroppskunst for tre dager siden
han holder hånda mi
det virker som han liker det
for det er alltid han som tar den først
vi snakker om fedre som ikke har vært til stede
familiemedlemmer vi har mistet
vi snakker om alt
samtidig som vi ser på alle lysene rundt oss
alt er så fint
sånn skulle det vært for alltid
men jeg tror ikke jeg tror på
"for alltid", derfor nyter jeg hvert eneste sekund
akkurat nå
akkurat her
 
19:15
en litt kjøligere vind har kommet
og han ser jeg fryser
"vil du ha jakken min?" jeg sier det går fint
men han insisterer
han tar den fine jakken sin over skuldrene mine
og jeg trekker inn den søte duften av parfymen hans
"nå starter den snart, vi må gå", sier han, og
vi småløper bort mot lokalet

19:31
det er en trang kø
det lukter en blanding av
forskjellige parfymer, øl og sigaretter
han holder meg, og passer på så jeg ikke blir skvist
blandt den store folkemengden
når vi kommer inn løper vi som små fjortissjenter
helt til fremmerste rad
vi venter
begge to like spente
som barn på julaften
vi forveksler kyss
kyss så fine og gode og myke
at jeg ikke får til annet enn å smile

19:45
lysene slukkes
folkemengden hyler
og favorittbandet til oss begge entrer scenen
vi hopper opp og ned og er ikke sjenerte
vi hyler og skriker og synger og danser
jeg får frysninger da de spiller favorittsangen min
vi smiler
ler
kysser
drikker en gang i blandt av øl'en vi holder i hånden
vi lever
vi lukker øyne og nyter musikken
han holder rundt meg

21:58
vi babler i vei om alt som var bra med konserten
om at den var best
om at han fikk tak i plekteret som gitaristen kastet ned av scena
om at jeg tok vokalisten i hånda
vi ler og fniser og smiler

22:06
vi kjøper en hamburger og går langs stranden igjen
snakker om mål vi har oppnådd
og ting vi fremdeles drømmer om
noen realistiske
andre helt urealistiske

23:01
vi står utenfor leiligheten min
han sier han har hatt den fineste kvelden i sitt liv
jeg sier "ditto" på en så teit måte at vi begge ler og ler
han vil møte meg igjen, sier han
på søndag, sier jeg
så holder han meg
drar meg nærere han
og så kysser vi

23:13
sommerfuglene har adhd når jeg ligger i sengen og prøver å sove
de løper maraton
jeg drar frem polaroidbildet vi tok av oss selv under konserten
henger det på veggen blandt de andre
krysser fingre
men tør ikke være sikker
men håper sterkt
at jeg for alltid vil se tilbake på det bildet med latter og glede

men realiteten er: jeg har ingen platespiller,
jeg har ingen polaroidbilder hengende på en mursteinsvegg
eller en leilighet i england
og heller ingen sommerfugler i magen
jeg har ingen mann med dreads som holder meg i hånden
men en dag har jeg det kanskje - kanskje ikke, kanskje til og med noe helt annerledes?
er det ikke litt fint, at vi ikke vet?

akkurat nå skal jeg drømme meg bort.
jeg skal nemlig beskrive min drømmedag for dere:


12:04
jeg har akkurat våknet, strekker meg, og gnir føttene inntil det myke
teppet som ligger ved føttene mine.

12:05
jeg åpner øynene mine og får
øye på veggen. veggen, som er noe av det fineste jeg har.
den brun-røde murveggen, dekorert med polaroidbilder
som igjen er dekorert av minner som både har fått meg til å
le og gråte i ettertid. bilder av mennesker og opplevelser
som virkelig har fått meg til å føle meg levende. 
jeg bare ligger her en stund

12:16
jeg studerer solstrålene som danser forsiktig på veggen. kjenner varmen av
den, samtidig som jeg ser de forsiktige regndråpene på vinduet.
jeg reiser meg opp, og går på kjøkkenet

13:11
jeg har akkurat spist en god frokost, uten å ha stresset med noe som helst.
drukket appelsinjuice, som er det beste man kan drikke om morgenen,
og spist toastet skive med egg & bacon
og samtidig som jeg har spist har jeg lest i boka jeg holder på med
den er fin hittil, tenker jeg.

13:14
jeg finner frem vinylplatene mine og velger josh record,
for så å skru volumet opp på full guffe
deretter kler jeg av meg, og går inn til badet.
jeg kjenner det varme vannet renne nedover kroppen min, og jeg tenker
at dette er en av de fineste følelsene jeg vet om.
jeg dusjer i en halvtime med baderomsdøren åpen,
fordi jeg kan, og for å høre musikken fra stuen best mulig.

13:45
bytter jeg til paskalevs' i spy og danser omkring på
badet mens jeg prøver å få til en noenlunde ok eyeliner
etter en stund må jeg konkludere med at
i dag er en bra eyeliner dag, og et stort smil brer seg om munnen min

14:01
finner jeg frem den nye buksa og den fine genseren min
som jeg kjøpte på den koselige bruktbutikken rett nede i gata i går
som den fineste, eldre dama jeg vet om eier. hun som alltid spør
"hvordan går det?" og virkelig mener det. det er for få folk som henne her i verden,
tenker jeg.
sommerfuglene flyver rundt i magen så fort at jeg blir kvalm
hendene skjelver, men på en fin måte
jeg smiler og gleder meg og tenker at denne dagen skal bli bra

14:05
det er fredag/med andre ord dagen jeg liker aller best av
de syv jeg har å velge mellom
det er fredag, og jeg har fri fra jobben
fredag. dagen elever jubler over at det er helg
dagen familier for en gangs skyld samles rundt
bordet/sofaen for å spise taco
dagen vi bryter med vanene vi har lagt oss i uken
dagen vi føler oss litt friere

14:10
jeg setter på jake bugg så høyt at naboene hadde
klaget om de var hjemme. men jeg vet at de alle er på jobb
nå, så jeg synger og danser for full hals

14:24
skyper jeg med mamma og snakker om
det som er bra og det som ikke har vært så bra
jeg teller ned dager
10 dager til jeg møter mamma igjen
44 til jeg møter stepappa igjen

15:00
går jeg ut i englands gater (hvor i england har jeg ikke peiling på,
for akkurat hvor i england vet jeg ikke hvor jeg ville bodd), hvor bakken fremdeles
er litt våt, men hvor solen skinner og varmer meg så mye
at jeg ikke fryser likevel om jeg bare har den tynne dongerijakka på meg
jeg går der bare og observerer
jeg liker å observere mennesker rundt meg
de er så fine
unike
alle sammen
flere smiler til meg og sier "good day, how are you?"
på den fineste britiske aksenten, når de går forbi meg
jeg setter meg ned på en benk i parken, tar frem
notatblokken, og skriver om det jeg ser rundt meg
så begynner det å regne, og jeg løper tilbake til
leiligheten min
men det gjør ikke noe at det regner
ikke sånn egentlig
det pøsregner til og med - og jeg liker det

16:01
er jeg inne igjen, tørker håret med en håndduk,
og retter opp sminken
bare én time igjen, tenker jeg
én time
også smiler jeg litt mer

(del to kommer snart) 

For noen dager siden kjøpte jeg denne fine tingen som pynter opp rommet mitt litt:
I tillegg fikk jeg en av rosene Merete kjøpte, som jeg satte i en glasscola-flaske, fordi jeg synes de flaskene er så fine.







Blomster er så fint. Forstår ikke hvorfor jeg ikke har kjøpt flere før (sikkert fordi de dør en uke etter jeg har fått dem. skal bli morsomt å se hvor lenge disse lever)

Å glede seg til noe er fint. Det er noe av det som får meg til å føle meg levende. Håpet og gleden om at noe utenfor det vi har fått i rutine som en hverdag skal skje. Noe som ikke skjer hver dag. Noe en kan se frem til. Litt action i hverdagen! De siste ukene har jeg hatt masse å se frem til, og det gjør meg så glad. Sist uke gledet jeg meg til musikalfremføring. På skolen min satt vi opp en kristen musikal kalt "Victory", og etter flere måneder med øving ble det premiere sist torsdag. Vi viste den også frem i Ålesund og Herøy på fredag og søndag. Jeg er utrolig stolt over meg selv, og ikke minst alle andre som var med på dette. Vi er en fin gjeng, og musikalen ble kjempebra! Vi har fått masse skryt og det er fint å se at folk setter pris på noe man har brukt såpass masse innsats og timer på. Det har vært så fint å ta del i det!

I dager hvor man er lei av så mangt, blir det deilig å komme seg bort litt. Jeg er så ufattelig sliten og utmattet, samtidig som jeg er så rastløs at det kribler i kroppen. Kan ikke vente med å bli ferdig med videregående. Jeg har ikke ord for hvor deilig det skal bli. Jeg er rastløs på den måten at jeg trenger mer spenning. Jeg trenger at ting skjer, at jeg får flere opplevelser. Heldigvis er jeg i ferd med å få dette. På torsdag skal jeg ta fly, spise på restaurant, vandre rundt i Norges hovedstad, kanskje unne meg selv en ny bukse, ta bilder, spise litt mer, hyle blandt tusenvis av ville tenåringsjenter, kjenne musikken dunke i hjertet, le, synge for full hals og leve. 

En annen ting som gjør meg glad, er å oppdage nye artister. Akkurat nå har jeg forelsket meg i Jake Bugg, en gutt fra England som er like gammel som meg, med en fantastisk og unik stemme, og musikk som gir meg frysninger:

I stressende dager fylt av historieprøver, musikaløving og andre ting, er det ikke lett å finne tid eller inspirasjon til blogging. Dette er ikke en unnskyldning, bare ren fakta over hvordan livet som tredjeklassing på videregående er i blandt. Frustrasjon, tårer, gleder og latter har alt sammen preget dagene mine i det siste. Frustrasjon over at prøven man øvde masse til ikke gikk så bra. Glede over å få én ekstra fridag. Glede over at man har masse å se frem til, tross i at dagene er preget av en del stress.

I tillegg til alt som skjer, skal jeg oppi alt ta store valg. Det er i denne tiden jeg virkelig tenker på hvor viktig det er at du tar egne valg. At du velger akkurat det du selv vil. Hadde jeg hørt på alle ungdommene rundt meg for tre år siden da jeg skulle velge videregående, hadde jeg nok ikke endt opp på den skolen jeg går på i dag. Men herregud så glad jeg er for at jeg valgte som jeg gjorde! Jeg har fått venner og opplevelser her som jeg kommer til å bære i hjertet mitt for resten av livet. Nå som jeg snart er ferdig med videregående er det tid for å velge hva man skal etterpå. Det er kanskje hakket vanskeligere enn å velge videregående, og kanskje også hakket viktigere. En liten oppfordring til alle som er i samme situasjon som meg er å lytte til hva du selv vil, og ikke alle andre. Både familie og venner vil helt sikkert prøve å påvirke deg en hel del. Tips og råd er gull verdt, men ikke la noen ta valget for deg. Hva er vitsen i å hoppe inn i et studie med en master-grad om du overhodet ikke har motivasjon eller interesserer deg for faget? Eller kanskje; hva er vitsen med å ta et friår om du virkerlig er gira på å studere noe? Og hva er vitsen med å hoppe inn i et studie når du ikke har en eneste anelse om hva du vil studere? Alle mennesker er forskjellige, og noen ganger irriterer det meg at folk ikke forstår dette. Noen har planen klar med en gang. Gå videregående - starte på universitet - komme seg ut i arbeidslivet. Andre bruker kanskje flere år på å prøve ut forskjellige ting og finne ut hva man ønsker å drive med senere i livet. Og dette ser jeg ikke noe gærent i. Kanskje er det smartere økonomisk å gjøre det ene fremfor det andre, men folkens, handler alt her i livet om penger hele tiden? Det som blir vanskeligere enn å måtte betale ned et stort lån er å måtte arbeide med noe du overhodet ikke interesserer deg for og som gjør at du mister alt av motivasjon.

Selv er jeg ufattelig skolelei akkurat nå. Jeg vet med meg selv at å studere noe på en høyskole eller et universitet er ikke noe jeg kan tenke meg - akkurat nå. Jeg har vurdert å bare jobbe i et år, helt til jeg kom på tanken om folkehøyskole. Jeg skal ærlig innrømme at etter tre år med internat, frister internatlivet svært lite. Men med nye folk, et nytt sted og noe som kan minne litt mer om ett friår fremfor videregående tror jeg skal gå veldig fint. I tillegg har jeg lyst å lære mer om noe jeg interesserer meg for fremfor å bare jobbe. Nå står jeg mellom to fhs. Jeg har komt inn på begge to, og valget er ufattelig vanskelig. Valget står mellom FotoVideo på Rønningen og Sosiologi på gateplan på Holtekilen. (begge skolene er linket med info om linjen jeg vil gå) Begge deler virker utrolig spennende, og begge deler interesserer meg. Begge skolene ligger i Oslo-området, og det at jeg mest sannsynlig ender opp i Oslo-området var vel i grunn det siste jeg hadde trodd. Men det er litt fint at livet er sånn. Uforutsigbart og overasskende. Jeg tar gjerne i mot tips og råd, siden jeg er såpass usikker. Men valget er det til slutt jeg som skal ta. Helt alene.

Valget står mellom Sosiologi på gateplan på Holtekilen fhs eller FotoVideo på Rønningen fhs. Begge skolene ligger i Oslo-området. Holtekilen har linjetur til San Fransisco og Rønningen til Los Angeles! Er dritgira på begge linjene siden begge deler virker utrolig spennende. Rønningen ville ha svar innen en uke så JEG MÅ FINNE UT HVA JEG VIL NÅ. Her skal det skrives for-og imot liste, ja!

Åhhhh fsjfsfsfsjsjfhh jeg elsker denne sangen så ufattelig høyt. 

Det er mars og man er i det siste halvåret av videregående. Det virker uutholdelig og dagene går treigere enn noensinne, samtidig som de går sabla fort. Jeg har ikke nok energi til å gjøre mitt aller beste. Det er mars og det er kaldt. En sånn ubehagelig kulde som gjør at man alltid fryser litt på føttene eller nesen. En sånn kulde som gjør at en ikke orker å bevege seg ut mer enn man må. Heldigvis har jeg ting å se frem til som gjør den kalde hverdagen litt varmere. Påskeferie, musikalturné, Justin Bieber konsert, russetid, sommerferie og ikke minst USA i tre måneder. Dette er uten tvil det jeg gleder meg aller mest til. Jeg gleder meg så masse at det gjør vondt, fordi jeg er så redd for at noe skal skje sånn at det ikke skjer likevel. Livet er skummelt på den måten. Det er så uforutsigbart. Men jeg satser på at det går fint. Jeg gleder meg hvertfall som en liten unge på julaften, og enda mer. Jeg har søkt folkehøyskoler i det siste, og har allerede fått vite at jeg kan få plass noen av stedene. Nå kommer det vanskeligste: å velge. Vi satser på jeg finner det ut snart.



(her er skjorta og lua jeg kjøpte på fredag. skjorta er så sinnsykt fin. så absolutt mitt favorittplagg)

"Neida, mamma. Skal ikke bruke noe av stipendet jeg fikk i dag". Likevel fikk jeg til å kjøpe én lue, en skjorte og dette mobil-klistermerke-greia i går når jeg hadde en ekstra time på på bussterminalen der det også er et kjøpesenter. Kanskje ikke det lureste, men fjshjdshfksjdjh jeg elsker det jeg kjøpte. Har en ting for blomsterprint for tiden, det er så fiiint. Luen og skjorten kommer det bilde av senere.

Klokkeslett. Tid. Timer. Prøver. Innleveringer. Musikaløving. Puste. Tiden er knapp, likevel om jeg ikke gjør halvparten av det jeg egentlig burde gjort. Jeg går rundt med en liten klump i magen som ikke kommer til å gå bort før om nittiseks dager. Da skal jeg puste ut. Feire. Juble. Samtidig må jeg ikke sette livet på vent. Livet er nå. Det er bare det at JEG ER SÅ UFATTELIG SKOLELEI.

Denne helga var jeg og en bra gjeng på hyttetur på Bjorli! Det var ufattelig morsomt og jeg storkoste meg virkelig!




dokost/instagram

Repeat. Repeat. Repeat. Skru opp volumet, dans på stuegulvet og drit i alle teite tanker/gutter/venninnedrama/at ferien snart er over/at du egentlig burde rydde rommet/hva enn du tenker på.



fsjfjshjjshjkdhs for en bra sang

Vinterferie er fint. Hittil har jeg vært på fest én gang, hatt besøk av en av mine beste venninner, snakket og hatt latterkramper, spist litt for masse sjokolade, drukket en haug med kakaokopper, sett på bra serier, tørket opp hundebæsj fra stuegulvet yey (sånn er det å ha en liten hvalp), blitt litt forelsket i instagram og vært en liten tur i byen.

Her er fine ting jeg vil gjøre resten av ferien: Drikke masse kakao. Unne seg en ekstra sjokolade. Le masse. Tilbringe tid med folk man kanskje ikke ser så ofte lengre. Tenkte på bra ting, som f.eks. at jeg skal til USA (kommer til å snakke hull i hodet på folk om dette, siden jeg gleder meg sånn). Ta bilder (med annet enn iphonen, til en forandring). Kose med hundene. Lese bøker. Se serier. Se filmer. Slappe av. Høre på fin musikk (som f.eks. det nye albumet til Paskalev). Se dokumentarer. Pakke seg inn i store, gode gensere og myke, varme halser/skjerf. Skrive. Puste.

Noen ganger må man lete. Man finner ikke alt man leter etter med en gang. Noen leter etter kjærlighet. Noen leter kanskje etter noen å stole på. Noen ganger tar det tid, kanskje lang tid. Men noen ganger leter man etter det som gir en overfladisk, materiell lykke. Noen ganger leter man på Fretex, og leter man på Fretex, skal jeg love deg at du ikke kommer hjem tomhendt. I går kom jeg hjem med disse fine/sære plaggene og jeg elsker dem.

Med bare noen måneder igjen av videregående, har tankene om hva jeg skal finne på etterpå svirret rundt som virvelvinder inni hodet mitt. Jeg vet at jeg ikke er klar for å starte på noe studie ennå, for skal jeg gjennomføre det, trenger jeg motivasjon. Nå er jeg så skolelei at jeg vet at jeg trenger ett slags friår. Jeg har vurdert folkehøyskoler eller å jobbe i Bergen. Er det noe jeg har skrevet utallige blogginnlegg om, er det USA. Siden jeg har masse slekt, og til og med stefar og stebror der borte, har jeg besøkt landet tre ganger før, og har forelsket meg helt. Derfor har jeg kikket en del på studier der også. Men å studere i USA tror jeg at jeg venter litt på, med tanke på at det hadde blitt veldig hardt, og jeg er så utrolig lei nå. Derfor kom jeg på idéen om å reise til USA i tre måneder (tre måneder, fordi det er det lengste man har lov å være i ett land om man ikke skal studere der eller noe) og bo med familie og slekt. Siden jeg skal være der i tre måneder, tenkte jeg å bo litt rundt omkring, blandt annet hos et søtt par vi kjenner i Minneapolis (Minnesota), hos stefaren min i North Dakota og en god del hos stetanta mi (også i North Dakota). I begynnelsen var jeg redd det var noe jeg bare kom til å snakke om og tenke på, men flybilletten skal fikses, og vi har allerede ringt rundt og spurt de jeg skal bo hos! Jeg er så utrolig glad, og gleder meg noe så sinnsykt!!!!!! Jeg vet det kommer til å bli opp-og nedturer, og at ikke alt blir like bra. Jeg kommer sikkert til å bli frustrert i blandt, kanskje få hjemlengsel, og det at jeg er så sjenert, kommer til å gjøre det litt ekstra krevende. Kanskje blir ingenting sånn som det skulle, men jeg er villig til å ta sjansen. Jeg er rastløs, og vil ut og oppleve verden, ikke bare sitte inne på ræva. Mest sannsynlig blir dette en bra opplevelse, hvor jeg får bli bedre kjent med familien min der, bli bedre i engelsk, oppleve masse fint, (spise masse god mat!!!) og bli tryggere på meg selv. For å utfordre meg selv, det må jeg. Denne gangen er ikke mamma med og kan holde samtalen i gang. Denne gangen reiser jeg alene.

Om to dager skal særemne leveres. Jeg har begynnt å skrive, men har masse igjen. Jeg sliter med å finne en problemstilling jeg skjønner og får til å skrive en analyse ut fra. Dritt oppgave. Men jeg prøver å se lyst på det. På fredag har jeg fri, noe som betyr at i morgen reiser jeg hjem og har vinter føkkings ferie. Da kan jeg sitte oppe lenge og arbeide hjemme også. Sent fredags kveld tror jeg den må leveres, så etter jeg har levert den endelige oppgaven, skal jeg klappe meg selv på skulderen og juble over at jeg er ferdig med særemne og at jeg har over en uke ferie. Nå har jeg kjøpt cola og toppris, og hører på fine sanger som gjør at jeg skal komme meg gjennom timene med jobbing. For tiden har jeg blitt hektet på Thomas Dybdahl og The National Bank. Herremin, det er så fint. Denne sangen hørte jeg på masse før, og nå har jeg blitt hektet på den igjen: (og Thomas Dybdahl er en fin skjeggemann, åh)

Som alltid, har jeg lyst å gjøre noe med håret mitt. Jeg vil ha stor forandring denne gangen! Jeg har ufattelig lyst på kort hår. Ikke sånn kort jeg har hatt før, men sånn kort:



Vet du ikke kommer til å like tanken, mamma. Men jeg har ufattelig lyst. Da ville jeg enten farget det rødt igjen, svart eller brunt. Tror dere det hadde kledd meg?