siden sist har jeg:

- fått en superfin kjæreste som jeg tilbringer mye tid med og som gjør alt masse masse bedre
- besøkt fineste isabel som jeg ikke hadde sett siden desember
- vært på kjærestetur i trondheim (og det var dritkoselig og fint og bra!!)
- vært på jobb
- spist masse dritt (man skulle tro at å jobbe i timesvis i pølse/burgerlukt gjorde meg dritt lei av junkfood, men neida)
- hørt på fine sanger (som: veronica maggio & håkan hellström - hela huset, milo greene - 1957, the presets - ghosts, highasakite - since last wednesday og thomas dybdahl - soul sister)
- gledet meg til osloturen til neste helg (skal se thomas dybdahl live i operaen!!!!!)
- gledet meg til sommer, sol, moldejazz (både bernhoft, dybdahl og highasakite kommer dit herregud jeg dør) og sommerfesten på giske
- fått ring i nesa (som ble litt større enn jeg tenkte, men som jeg liker mye bedre allerede)

09/12

wow har ikke blogget på OVER en uke, fy søren ass, krise ;P:P

sist søndag flyttet jeg hjem og likevel om det var kjempetrist å dra fra folk (spesielt isabel og markus) og fine oslo, så var det ubeskrivelig deilig å komme hjem. nå har jeg vært hjemme i en uke og hittil angrer jeg hvertfall ikke på valget. jeg har pakket ut, ryddet rom, slappet av og gjett hva?! nå har jeg til og med fått jobb på bensinstasjonen (statoil) + kanskje noen jeg skal sitte barnevakt for. og dette bare på én uke! er superglad nå, men likevel om jeg er skikkelig gira, skal jeg innrømme at jeg gruer meg litt til opplæringen jeg skal på STRAKS. det blir veldig spennende og nytt, hvertfall, med tanke på at dette blir min første, skikkelige jobb. men jeg er gira! det er deilig å bo hjemme igjen!

topp tre for øyeblikket

1. denne!!!!!!!!! altså!!!!!!! 



2. denne er så bra og den var absolutt en av de beste sangene de spilte live på konserten jeg var på



3. og denne er bare helt fjfdksghjdfk

28/11

som du (om du har lest bloggen min tidligere) sikkert har fått med deg, har jeg lenge tenkt på å slutte på folkehøyskolen jeg går på. jeg var i grunn usikker allerede i sommer på om jeg i det hele tatt skulle kaste meg ut i ett fjerde år med internat, men jeg tok sjansen. etter en lang høst, hvor jeg rett og slett ikke har trivdes så godt, har jeg endelig bestemt meg: jeg skal slutte. jeg har blandede følelser, men aller mest føler jeg en stor lettelse. lettelse over å endelig ha bestemt meg, og for å ha tatt et valg som endelig føles rett. jeg har flere ganger i høst bestemt meg for: "ok, jeg skal bare holde ut og fullføre året", men likevel har tanken om å slutte aldri gått bort. nå som jeg har bestemt meg for å slutte føles dette rett. ikke misforstå meg, likevel om jeg ser utrolig frem til å sette meg på toget med en haug med bagasje på vei hjem til det fine vestlandet, så er det ikke bare lett å flytte heller. jeg er helt klar over at jeg kommer til å gå glipp av utrolig masse kult jeg egentlig skulle innom på linja (som f.eks. to uker praksis i blå kors, besøke fengsel, dra til san fransisco (!!) osv), at jeg kommer til å ha masse mindre å finne på hjemme på den lille øya enn i store, spennende oslo. at jeg ikke får den samme muligheten til konserter og cafébesøk. og at det er mennesker her jeg ikke har rukket å bli bedre kjent med. jeg er forberedet på en kjedeligere hverdag med jobb. for å jobbe er målet for øyeblikket. jeg ønsker jo å være hjemme for en stund, og noe må jeg da gjøre på, og siden jeg ikke er klar for å studere enda, blir det å finne seg en jobb.

kanskje tenker dere "hvordan kan hun flytte fra hovedstaden med så mange kule muligheter og opplevelser i vente, til en liten øy på vestlandet med en kjedelig hverdag?" men noen ganger er det kanskje litt fred og ro man trenger. noen ganger trenger man kanskje å kjede seg litt. akkurat nå slutter jeg skolen av diverse grunner: 1. jeg er møkk lei av internatlivet. for 2. internat er slitsomt. man får alltid et press på seg om at man burde være sosial og delta i mange sosiale ting på fritiden, noe som er logisk, for å skape et bra og morsomt miljø. men for meg har jeg allerede opplevd dette, og ett fjerde år blir for mye for meg av denne konstante "kom igjen, nå må vi gjøre det og det og det!" 3. jeg er rett og slett sliten, og det resulterer i at jeg ikke får til å gi så mye av meg selv til de andre. det fører igjen til at jeg blir lei meg, og tenker dumme tanker om meg selv. "hvorfor får jeg ikke til dette!" jeg vet innerst inne at jeg bare er sliten og trenger hvile, men man har lett for å tenke dumme tanker om seg selv og hvor "dårlig" man er til å ta del i alt. og 4. jeg har hjemlengsel. jeg savner virkelig øya mi (og mamma og hundene), noe som er lov etter at jeg flyttet bort fra den allerede i en alder av seksten.

bare fordi jeg slutter på skolen, skal bo hjemme hos mamma og jobbe, så betyr ikke det at hele livet mitt stopper opp. jeg skal selvfølgelig også bruke denne tiden til å tenke, fundere og planlegge hva jeg skal gjøre etter denne perioden. jeg skal også besøke oslo igjen og fremdeles prøve å dra på litt konserter i ny og ne når lommeboken og timeplanen sier "kjør på!" og san fransisco skal jeg prøve å få besøkt senere i livet uansett. jeg reiser heller ikke hjem tomhendt. jeg har fått rundt fire måneder på en folkehøyskole, og jeg har opplevd masse spennende på disse fire månedene som jeg skal ta med meg videre. jeg har fått et innblikk i noe jeg tror jeg kan tenke meg å drive med i fremtiden, fått opplevd kule ting og møtt kule mennesker. så disse fire månedene har jeg absolutt fått nytte av likevel.

7/365

(overskriftene har egentlig ikke mening lengre, siden jeg ikke har postet ett innlegg per dag, og dette egentlig ikke er den syvende dagen av 365-utfordringen. men samma det)

jeg er hjemme, og det er så utrolig deilig. jeg er ganske lei av musikalen vi jobber med, siden jeg blir så ufattelig nervøs av å være skuespiller i stykket. å synge går helt fint. men å snakke? nei. det er fælt, og jeg kunne ønske jeg ikke var med i den. men nå er det for sent å trekke seg. fant ut at jeg hadde fri på lørdag, så da skulket jeg både torsdag og fredag (#badass#girl#yolo#yeah) for å få mer tid hjemme. for det trenger jeg. både for å pleie hjemlengselen og for å finne ut hva jeg vil resten av året.

over til noe annet: instagram er kult (@dokost)




6/365

har hatt en veldig fint helg med isabel på besøk. ting er masse bedre når isabel er her. jeg føler også det er lettere å være sosial sammen med de andre her når hun er her. hun gjør meg tryggere på meg selv og jeg tør mer. i dag spiste vi pizza og vi var på bruktmarked på grünerløkka.

men nå som jeg sitter alene på rommet igjen, sitter jeg igjen her med de samme tankene.
jeg blir så sliten av dette.
jeg prøver virkelig å gjøre dette året bra. jeg vil jo at det skal bli bra.
tenk på alt jeg kan få ut av dette året!
men hjemlengselen (blandt annet) gjør det så vanskelig.

hjemlengsel. så teit. så fint. så unødvendig. så nødvendig. så barnslig. så modent.

5/365



jeg liker denne sangen til skambankt og den nye musikkvideoen.

(nå er alt kjempefint for nå er isabel her på besøk igjen) 

4/365

tanker om jeg skal slutte eller ikke svirrer rundt i hodet mitt som bare det, for i dag er en av de dagene hvor jeg i grunn bare har lyst å sette meg på det første flyet hjem. heldigvis har vi en frilørdag neste helg, så jeg har akkurat bestilt flybilletter hjem!!! tenkte jeg ikke skulle hjem før til jul, så ble ganske glad når jeg fant ut at jeg kan dra hjem en tur neste helg. siden jeg er sånn i tvil om jeg skal slutte eller ikke, hadde det vært fint å vært hjemme for en liten periode for å se om jeg savner skolen eller om jeg bare har lyst å bli værende hjemme, men pga. musikalen vi holder på med (som skal være ferdig siste uka i november) føler jeg ikke at nå er det rette tidspunktet å dra på, med tanke på at jeg har to små roller og at jeg skal synge. men det kan godt hende jeg drar hjem litt tidligere til jul. vi får se. nå prøver jeg bare å ta en dag om gangen. jeg begraver meg i gilmore girls-episoder. den serien får meg alltid i et bedre humør og den får også tiden til å gå fortere. nå har jeg heldigvis ting å se frem til: på tirsdag skal jeg på volcano choir-konsert (!!) og på torsdag skal jeg hjem!

denne sangen hører jeg på masse for tiden:



(gi meg gjerne fine musikktips)

3/365

grunnen til at det er så vanskelig
er at jeg ikke føler jeg får til å
være meg - helt og fullt ut
sånn jeg egentlig er
det går bare ikke
noe stopper
og jeg takler ikke å være en halvveis meg
for jeg tror ikke jeg liker en halvveis meg
så da er det lettere å trekke seg helt tilbake
enn å være halveis 

2/365



har blitt keaton henson-frelst i det siste. for et fantastisk fascinerende menneske på så mange måter. ikke bare lager han vakre sanger/dikt, synger flott og ser ut som min fantasi om hvordan jeg tenker jesus ser ut (hahah), men han driver også med kunst (tegner/maler) han sliter med sosial angst, og spiller derfor ikke så mange konserter og liker heller ikke intervjuer så godt. derfor er dette intervjuet kjempekult, hvor han heller tegner svarene:



alt med han fascinerer meg sånn

hør på musikken hans, du kommer ikke til å angre

1/365

du er et menneske
du skal være
mennesker skal være
helst hele tiden
helst over alt
helst til enhver tid

rope skrike dele snakke formidle
men ikke være for høylytt
og for guds skyld ikke for taus

vi gjør, men vi tenker ikke
vi snakker, men vi lytter ikke
vi har øynene åpne, men vi ser ikke

vi lever, men vi puster ikke

bøker #1

å blogge om bøker er noe jeg tror jeg skal begynne oftere med. delvis fordi det er fint å dele bokopplevelser med andre og delvis fordi det kanskje er med på å styrke leselysten min. til tross for mitt manglende sosiale liv, har jeg likevel fått gjort noe fornuftig med tiden jeg har brukt alene på rommet. nemlig: lest. noe jeg desverre ikke hadde gjort på en god stund, men i det siste har jeg vært riktig så flink. i sommer startet jeg på "looking for alaska" av john green, men fullførte den aldri i sommer fordi jeg var for opptatt med å spise burgere og slikke sol ;P;P derfor leste jeg den ut for noen uker siden. jeg liker i grunn å lese på engelsk, og jeg forstår det meste, men jeg skal innrømme at det noen ganger kan bli litt vanskelig å få med seg alt. derfor forsto jeg kanskje ikke absolutt alt, men likevel vil jeg si det var en veldig god bok. ikke en av de beste jeg har lest, men den var heller ikke dårlig. terningkast: 4 jeg tror jeg skal lese den en gang til (på norsk) senere, for å kanskje få en større forståelse. når den var lest ut, startet jeg på "taus" av harald nortun (som faktisk kommer fra samme øy som meg) denne boken handler om en gutt som heter kai som er den stilleste gutten i den mest bråkete klassen. jeg likte denne boka veldig godt og jeg kjente meg veldig igjen i masse av det som stod der. det er en fin bok som er lettlest og bra skrevet. og den handler om en situasjon jeg tror mange er i, bare på litt forskjellige måter. terningkast: 6-. deretter startet jeg på "jente i gul regnjakke" av jon fosse, som er et slags dramastykke (som jeg leste ut på en liten time) dette ble for meg alt for sært og for rart for den nittenårige meg å forstå. kanskje jeg liker den mye bedre om noen år, men akkurat nå ble dette for sært for hjernen min til å forstå og like. (derfor gir jeg den ikke terningkast en gang) (om du har lest den selv: hva syns du? hva handler den egentlig om? for jeg forstår ikke sånne saker enda, hvertfall) nå skal jeg starte på novellesamlingen "noen som elsker hverandre" av lars saabye christensen, og håper den er bra. hva leser du for tiden? har du noen boktips om geniale/fantastiske/vakre bøker jeg burde lese? tar dem veldig gjerne i mot.

Image and video hosting by TinyPic

nesepiercing

jeg har egentlig aldri vært så gira på nesepiercing, før jeg i sommer ble forelsket i ring i nesa. tidligere i høst fikk jeg stadig mer lyst på det selv, men når det kommer til å STIKKE ET HULL GJENNOM NESA så er jeg litt (veldig) pingle. men for noen uker siden fikk jeg plutselig kjempelyst på det, så på onsdag gjorde jeg det bare:

Image and video hosting by TinyPic

nå er det egentlig ring jeg har mest lyst på, så jeg lurte litt på hvor godt jeg kom til å like kula jeg fikk (som jeg helst burde ha i flere måneder før jeg bytter til ring) men jeg fant ut at jeg liker den overraskende godt! jeg var kjempenervøs før jeg dro (alene!) for å ta den, men jeg jubla (i hodet mitt, da. det var konfetti og hele pakka der, liksom) etterpå når det gikk opp for meg at jeg hadde gjort det!!! (et ubetydelig steg for menneskeheten, et stort steg for karen anna) (forresten så hjalp ikke det akkurat på nervøsiteten at han som skulle ta den på meg var superkjekk) til dere som lurer på om det var vondt: ja, selvfølgelig var det ikke behagelig, men det gikk kjempefort og det var ikke så ille som jeg trodde. (og når jeg får det til, får du det til også. for jeg er virkelig kjempepysete når det kommer til sånne ting)

musikktips: nick drake (en artist en lærer her annbefalte oss, som jeg selv ikke har fått hørt så masse på enda, men som jeg allerede elsker utfra det lille jeg har hørt) 

noe å tenke på



dette er helt seriøst noe av det smarteste jeg har lest.

16/10

ting er bedre akkurat nå, likevel om det fremdeles går litt opp og ned. for noen dager siden vurderte jeg og hoppe på det første toget hjem, men jeg endte opp med å "holde ut" siden jeg var såpass usikker. dette blir kanskje ikke året hvor jeg er aller mest sosial, men sånn får det bare være. det som har gjort meg glad de siste dagene er at jeg har tv2sumo (<3<3) og at jeg endelig har blitt flink til å sette av tid til å lese. jeg elsker egentlig å lese, men velger alltid noe annet fremfor å sette meg ned med ei bok, noe som gjør at jeg alltid bruker evigheter på hver bok jeg leser (og at mange av dem ikke blir lest ut) men bøker er noe jeg virkelig liker, og jeg vil prøve å lese mange bøker dette skoleåret. jeg fikk "endelig" lest ut looking for alaska etter å ha brukt en god stund på den, og har nå endelig fått begynt på en annen en som heter "taus" og som jeg faktisk kan kjenne meg en del igjen i. i morgen er det halloween-fest her og jeg vurderer sterkt å skippe det. men vi får se.



jeg er også AVHENGIG av kakao og drikker minst tre kopper om dagen. og dette (se bildet over) er virkelig noe av det beste jeg vet for tiden. jeg tror flere hadde hatt godt av å roe litt ned, puste og bare slappe av med ei god bok. 

oktober



vi har kommet til oktober, og jeg sliter fremdeles med at jeg alt for ofte vurderer å slutte på denne skolen. det var så godt å være hjemme, og jeg kunne egentlig ønske jeg tok meg et år hjemme før jeg dro til et fremmed sted. dette med internat og å leve rundt andre jevnaldrende mennesker er for de fleste her nytt og spennende, og jeg føler en god del av dem er her pga. akkurat det; det sosiale. jeg merker personlig at jeg er mettet av internatlivet (og hovedgrunnen til at jeg dro hit var heller ikke det sosiale). internatlivet er flott, men for meg holdt det med tre år. det blir for mye for meg og hver eneste dag måtte bli tvunget til å være sosial. jeg vil spise måltider alene, ikke i en matsal. jeg vil kunne ha muligheten til å velge selv akkurat når jeg føler for å være sosial (og kanskje også med hvem) denne muligheten har jeg i grunn nå som jeg har enerom, men man føler likevel et større press på seg om at man burde vært nede hos de andre enn hva man hadde gjort om man bor alene. akkurat nå prøver jeg å forestille meg at rommet mitt er min egen, lille hybel og jeg tar kanskje litt for lite del i det sosiale. jeg er helt klar over det, og jeg vet at andre merker det. jeg kunne ønske jeg orket å gjøre mer for å være sosial, men akkurat nå.. orker jeg rett og slett ikke. noen dager kan jeg få til å være nokså sosial, mens andre dager er værre. jeg sitter der i folkemengden og det eneste jeg får til å tenke er "herregud, jeg må bort. jeg må komme meg opp til rommet mitt. hvor jeg er alene. trygg. og kan gjøre hva søren jeg vil. jeg takler ikke å ha alle menneskene rundt meg. at folk ser på meg. oppmerksomhet. kan dere ikke bare la meg sitte her, uten å bli lagt merke til?"

jeg er sjenert, likevel om jeg de siste årene har bedret meg mye. jeg har vært redd for at det jeg har bygget opp de siste årene er i ferd med å falle ned, men jeg tror i grunn det bare handler om at jeg ikke har energien eller rett og slett lyst. jeg veit at jeg tør å snakke med folk om jeg bare ønsker det sterkt nok, men det er nettopp her problemet ligger. jeg har det rett og slett alt for fint alene. det er lite jeg liker bedre enn å gå på kafé alene, se på film alene, sitte på rommet; alene. jeg føler egentlig ikke et stort behov for å bli kjent med nye folk. og det er ikke før jeg tenker på dette at jeg blir lei meg. for det burde jo egentlig ikke vært sånn?

i dag har jeg enda en dag hvor jeg sitter og skriver for-og imot lister om jeg burde dra hjem eller ikke. det eneste som holder meg igjen nå er byen og alle mulighetene jeg har her (konserter, teater, kino, foredrag ++ noe jeg vet jeg ikke får ta del i om jeg bor hjemme på øya), linjetimene og alt vi skal innom dette skoleåret (for linja jeg går liker jeg skikkelig godt) og ikke minst san fransisco-turen i mars. det er dette vs. å være hjemme med familie, slappe av, kunne styre min egen hverdag litt mer, få seg en jobb og en (sikkert litt kjedelig) hverdagsrytme, og ikke minst en hverdag på en liten øy, med masse mindre muligheter enn jeg har her i storbyen. men sjokkerende nok, så frister dette veldig akkurat nå. samtidig tenker jeg; om jeg så drar hjem og er der et år, blir det da nødvendigvis annerledes om jeg etter det året drar til en by for å studere? jeg føler det sikkert mest sannsynlig på samme måte da også, om ikke enda mer etter å ha isolert meg litt det året? da burde jeg vel heller kanskje utfordre meg selv litt og bli værende her?

nei, akkurat nå vet jeg virkelig ikke.
vi får se. 

hei, jeg lever

med et internett som er helt håpløst, har ikke blogglysten vært helt på topp. nå har jeg endelig fått en internettkabel, og det ser ut til at det funket. nå har jeg endelig interenett på rommet (!!!) så i'm back as. jeg har vært hjemme på høstferie og fikk endelig se familien min og noen av bestevennene mine igjen på over tre måneder. det var sinnsykt deilig og jeg storkoste meg i hele ferien. desverre gikk denne ferien kjappere enn noen andre ferier jeg noensinne har hatt, så jeg ville godt likt å hatt enda litt mer tid hjemme. men, men. mamma kjørte meg helt ned igjen til oslo, og sov her i to netter, noe som var veldig koselig. vi dro inn til byen en dag og koste oss på kafé og jeg fikk vist henne litt rundt her. det var veldig trist å si hade til henne igjen, men jeg gleder meg allerede til neste gang jeg kommer hjem. for to dager siden var jeg på moddi-konsert (noe som var helt fantastisk (!!!!) og som fortjener et helt eget blogginnlegg, så det kommer senere) og i går kom kompisen min som nå går på skole i bergen på besøk til meg her i oslo. han skal være her helt til mandag og det er kjempekoselig å ha han på besøk!

(så dette var et sånt lite, rotete innlegg om hva som har skjedd i livet mitt de siste ukene. ja, også har jeg også klippet håret mitt kortere, sett så mange kjekke gutter at det er trist og blitt medlem i røde kors)


 

escape

høsten gjør humøret mitt bedre. i dag var en skikkelig høstdag med masse pøsregn og blad på bakken. vi skulle inn til oslo i skoletiden pga en oppgave vi hadde der om å spør folk på gaten om ting og da vi var ferdig der ble jeg igjen i byen. jeg dro endelig på caféen 'bare jazz' som jeg har hørt så masse fint om og som virket kjempefin. den skuffet meg absolutt ikke, og jeg har i dag fått min aller første favorittcafé (jeg sier første fordi jeg egentlig aldri har hatt en favorittcafé siden det ikke er noe jeg går så ofte på til vanlig) å sitte på café helt alene var perfekt for meg. jeg trengte å komme meg litt bort. ting har vært.. så mye for tiden. og jeg trengte denne lille cafédaten med meg selv for å koble av litt. jeg spiste sjokoladekake og drakk varm sjokolade, tittet på spennende mennesker, leste litt bok, hørte på deilig jazzmusikk, dagdrømte og skrev om alt og ikke minst ingenting i skriveboka mi. jeg skal definitivt tilbake. 







høsten, jeg elsker deg. (og forresten; se så perfekte skoa mine er. jeg elsker dem <3<3<3)

15/09

vi nærmer oss høst, en av årstidene jeg har funnet ut at jeg virkelig elsker. høsten er årstiden jeg får lyst å farge håret mitt vinrødt eller brunt igjen. det er årstiden hvor jeg vil pakke meg inn i store skjerf og herlige gensere. det er tiden på året hvor jeg syns bon iver, moddi og james vincent mcmorrow er enda finere å høre på enn vanlig. det er årstiden hvor regn ikke gjør meg noe (så lenge det ikke er hver dag, da) hvor regn rett og slett er fint. vakkert. deilig. det er årstiden for forventninger, utfordringer, gjenforeninger, tenking. tiden på året hvor å sitte inne med ullsokker på med en kakaokopp i hånden er noe av det fineste man kan gjøre. det er tiden på året hvor det er enda deiligere å komme hjem til mamma og inn til varmen, med kalde bein etter en lang busstur. tiden hvor å gå en tur alene i pøsregnet er ekstra fint. eller å ha tacokvelder med venninner man ikke har sett på en stund (ok, så er tacokvelder alltid bra, da) tiden hvor man sitter med boken i fanget. en bok man sa i begynnelsen av sommeren at man skulle lese, men som man enda ikke har fått lest. også sitter man der og tenker "nå er det på tide" og leser noen sider før man må lage seg enda en kopp kakao. høsten er tiden på året hvor klesbutikkene er finest. hvor vinrødt og sennepsgult ser bedre ut enn noen gang. hvor man kan pakke seg inn i store jakker og luer og skjerf og ha på seg plagg som er farlig komfortable. når du hver kveld bare har lyst å tenne utallige stearinlys over hele rommet ditt og begrave deg i tykke dyner og gode bøker. tiden på året hvor det å bruke lang tid i bruktbutikker er enda bedre. tiden på året hvor det er ekstra koselig å ha litt kriblende mager og varme hjerter, da det ellers rundt oss begynner å bli litt kaldere. kom til meg, høsten.




15/09

dagene her går litt opp og ned. jeg har hatt dager her hvor jeg har vært frustrert, lei, grått i telefonen når jeg har snakket med mamma og vurdert sterkt tanken på å flytte hjem og bare jobbe. ikke fordi skolen/folka er forferdelig. nei, tvert i mot. jeg elsker linja jeg går og den er utrolig spennende og folka virker også bra. men det er av personlige grunner jeg har vurdert å dra hjem. jeg får ikke alltid til det sosiale. noen ganger er det å være i rundt andre mennesker så utrolig ukomfortabelt at jeg bare vil ligge i senga hele dagen. vil ikke få oppmerksomhet av andre. vil ikke at andre mennesker skal se på meg. legge merke til meg. andre dager har jeg bare rett og slett hatt hjemlengsel. det er jo en god stund (tre måneder) siden jeg har vært hjemme nå. men så har jeg hatt noen fine dager også. i går, for eksempel, var en kjempemorsom kveld. (følg den nye instagram-brukeren min: dasslokket) jeg lo og lo og hadde det kjempefint. jeg håper det blir flere sånne dager og at jeg etterhvert får til å slappe av bedre rundt folka her.



~ tolv dager til jeg er hjemme ~ 

karen anna

19. jeg tenker tanker og noen ganger skriver jeg dem ned.
(er klar over at bloggnavnet mitt er teit, hadde forandret det om det var mulig)

arkiv

linker

design by: renate

hits