oktober



vi har kommet til oktober, og jeg sliter fremdeles med at jeg alt for ofte vurderer slutte p denne skolen. det var s godt vre hjemme, og jeg kunne egentlig nske jeg tok meg et r hjemme fr jeg dro til et fremmed sted. dette med internat og leve rundt andre jevnaldrende mennesker er for de fleste her nytt og spennende, og jeg fler en god del av dem er her pga. akkurat det; det sosiale. jeg merker personlig at jeg er mettet av internatlivet (og hovedgrunnen til at jeg dro hit var heller ikke det sosiale). internatlivet er flott, men for meg holdt det med tre r. det blir for mye for meg og hver eneste dag mtte bli tvunget til vre sosial. jeg vil spise mltider alene, ikke i en matsal. jeg vil kunne ha muligheten til velge selv akkurat nr jeg fler for vre sosial (og kanskje ogs med hvem) denne muligheten har jeg i grunn n som jeg har enerom, men man fler likevel et strre press p seg om at man burde vrt nede hos de andreenn hva man hadde gjort om man bor alene.akkurat n prver jeg forestille meg at rommet mitt er min egen, lille hybel og jeg tar kanskje litt for lite del i det sosiale. jeg er helt klar over det, og jeg vet at andre merker det. jeg kunne nske jeg orket gjre mer for vre sosial, men akkurat n.. orker jeg rett og slett ikke. noen dager kan jeg f til vre noks sosial, mens andre dager er vrre. jeg sitter der i folkemengden og det eneste jeg fr til tenke er "herregud, jeg m bort. jeg m komme meg opp til rommet mitt. hvor jeg er alene. trygg. og kan gjre hva sren jeg vil. jeg takler ikke ha alle menneskene rundt meg. at folk ser p meg. oppmerksomhet. kan dere ikke bare la meg sitte her, uten bli lagt merke til?"

jeg er sjenert, likevel om jeg de siste rene har bedret meg mye. jeg har vrt redd for at det jeg har bygget opp de siste rene er i ferd med falle ned, men jeg tror i grunn det bare handler om at jeg ikke har energien eller rett og slett lyst. jeg veit at jeg tr snakke med folk om jeg bare nsker det sterkt nok, men det er nettopp her problemet ligger. jeg har det rett og slett alt for fint alene. det er lite jeg liker bedre enn g p kaf alene, se p film alene, sitte p rommet; alene. jeg fler egentlig ikke et stort behov for bli kjent med nye folk. og det er ikke fr jeg tenker p dette at jeg blir lei meg. for det burde jo egentlig ikke vrt snn?

i dag har jeg enda en dag hvor jeg sitter og skriver for-og imot lister om jeg burde dra hjem eller ikke. det eneste som holder meg igjen n er byen og alle mulighetene jeg har her (konserter, teater, kino, foredrag ++ noe jeg vet jeg ikke fr ta del i om jeg bor hjemme p ya), linjetimene og alt vi skal innom dette skoleret (for linja jeg gr liker jeg skikkelig godt) og ikke minst san fransisco-turen i mars. det er dette vs. vre hjemme med familie, slappe av, kunne styre min egen hverdag litt mer, f seg en jobb og en (sikkert litt kjedelig) hverdagsrytme, og ikke minst en hverdag p en liten y, med masse mindre muligheter enn jeg har her i storbyen. men sjokkerende nok, s frister dette veldig akkurat n. samtidig tenker jeg; om jeg s drar hjem og er der et r, blir det da ndvendigvis annerledes om jeg etter det ret drar til en by for studere? jeg fler det sikkert mest sannsynlig p samme mte da ogs, om ikke enda mer etter ha isolert meg litt det ret? da burde jeg vel heller kanskje utfordre meg selv litt og bli vrende her?

nei, akkurat n vet jeg virkelig ikke.
vi fr se.

0 comments

skriv en liten hilsen

hits