ny blogg

har helt glemt å skriver her at jeg for mange måneder siden startet en ny blogg:
(tviler på at noen bryr seg, men hey, om du tilfeldigvis kikker innom denne i blant, kan du heller trykke på linken under)

http://karenanna.blogg.no

siden sist har jeg:

- fått en superfin kjæreste som jeg tilbringer mye tid med og som gjør alt masse masse bedre
- besøkt fineste isabel som jeg ikke hadde sett siden desember
- vært på kjærestetur i trondheim (og det var dritkoselig og fint og bra!!)
- vært på jobb
- spist masse dritt (man skulle tro at å jobbe i timesvis i pølse/burgerlukt gjorde meg dritt lei av junkfood, men neida)
- hørt på fine sanger (som: veronica maggio & håkan hellström - hela huset, milo greene - 1957, the presets - ghosts, highasakite - since last wednesday og thomas dybdahl - soul sister)
- gledet meg til osloturen til neste helg (skal se thomas dybdahl live i operaen!!!!!)
- gledet meg til sommer, sol, moldejazz (både bernhoft, dybdahl og highasakite kommer dit herregud jeg dør) og sommerfesten på giske
- fått ring i nesa (som ble litt større enn jeg tenkte, men som jeg liker mye bedre allerede)

09/12

wow har ikke blogget på OVER en uke, fy søren ass, krise ;P:P

sist søndag flyttet jeg hjem og likevel om det var kjempetrist å dra fra folk (spesielt isabel og markus) og fine oslo, så var det ubeskrivelig deilig å komme hjem. nå har jeg vært hjemme i en uke og hittil angrer jeg hvertfall ikke på valget. jeg har pakket ut, ryddet rom, slappet av og gjett hva?! nå har jeg til og med fått jobb på bensinstasjonen (statoil) + kanskje noen jeg skal sitte barnevakt for. og dette bare på én uke! er superglad nå, men likevel om jeg er skikkelig gira, skal jeg innrømme at jeg gruer meg litt til opplæringen jeg skal på STRAKS. det blir veldig spennende og nytt, hvertfall, med tanke på at dette blir min første, skikkelige jobb. men jeg er gira! det er deilig å bo hjemme igjen!

topp tre for øyeblikket

1. denne!!!!!!!!! altså!!!!!!! 



2. denne er så bra og den var absolutt en av de beste sangene de spilte live på konserten jeg var på



3. og denne er bare helt fjfdksghjdfk

28/11

som du (om du har lest bloggen min tidligere) sikkert har fått med deg, har jeg lenge tenkt på å slutte på folkehøyskolen jeg går på. jeg var i grunn usikker allerede i sommer på om jeg i det hele tatt skulle kaste meg ut i ett fjerde år med internat, men jeg tok sjansen. etter en lang høst, hvor jeg rett og slett ikke har trivdes så godt, har jeg endelig bestemt meg: jeg skal slutte. jeg har blandede følelser, men aller mest føler jeg en stor lettelse. lettelse over å endelig ha bestemt meg, og for å ha tatt et valg som endelig føles rett. jeg har flere ganger i høst bestemt meg for: "ok, jeg skal bare holde ut og fullføre året", men likevel har tanken om å slutte aldri gått bort. nå som jeg har bestemt meg for å slutte føles dette rett. ikke misforstå meg, likevel om jeg ser utrolig frem til å sette meg på toget med en haug med bagasje på vei hjem til det fine vestlandet, så er det ikke bare lett å flytte heller. jeg er helt klar over at jeg kommer til å gå glipp av utrolig masse kult jeg egentlig skulle innom på linja (som f.eks. to uker praksis i blå kors, besøke fengsel, dra til san fransisco (!!) osv), at jeg kommer til å ha masse mindre å finne på hjemme på den lille øya enn i store, spennende oslo. at jeg ikke får den samme muligheten til konserter og cafébesøk. og at det er mennesker her jeg ikke har rukket å bli bedre kjent med. jeg er forberedet på en kjedeligere hverdag med jobb. for å jobbe er målet for øyeblikket. jeg ønsker jo å være hjemme for en stund, og noe må jeg da gjøre på, og siden jeg ikke er klar for å studere enda, blir det å finne seg en jobb.

kanskje tenker dere "hvordan kan hun flytte fra hovedstaden med så mange kule muligheter og opplevelser i vente, til en liten øy på vestlandet med en kjedelig hverdag?" men noen ganger er det kanskje litt fred og ro man trenger. noen ganger trenger man kanskje å kjede seg litt. akkurat nå slutter jeg skolen av diverse grunner: 1. jeg er møkk lei av internatlivet. for 2. internat er slitsomt. man får alltid et press på seg om at man burde være sosial og delta i mange sosiale ting på fritiden, noe som er logisk, for å skape et bra og morsomt miljø. men for meg har jeg allerede opplevd dette, og ett fjerde år blir for mye for meg av denne konstante "kom igjen, nå må vi gjøre det og det og det!" 3. jeg er rett og slett sliten, og det resulterer i at jeg ikke får til å gi så mye av meg selv til de andre. det fører igjen til at jeg blir lei meg, og tenker dumme tanker om meg selv. "hvorfor får jeg ikke til dette!" jeg vet innerst inne at jeg bare er sliten og trenger hvile, men man har lett for å tenke dumme tanker om seg selv og hvor "dårlig" man er til å ta del i alt. og 4. jeg har hjemlengsel. jeg savner virkelig øya mi (og mamma og hundene), noe som er lov etter at jeg flyttet bort fra den allerede i en alder av seksten.

bare fordi jeg slutter på skolen, skal bo hjemme hos mamma og jobbe, så betyr ikke det at hele livet mitt stopper opp. jeg skal selvfølgelig også bruke denne tiden til å tenke, fundere og planlegge hva jeg skal gjøre etter denne perioden. jeg skal også besøke oslo igjen og fremdeles prøve å dra på litt konserter i ny og ne når lommeboken og timeplanen sier "kjør på!" og san fransisco skal jeg prøve å få besøkt senere i livet uansett. jeg reiser heller ikke hjem tomhendt. jeg har fått rundt fire måneder på en folkehøyskole, og jeg har opplevd masse spennende på disse fire månedene som jeg skal ta med meg videre. jeg har fått et innblikk i noe jeg tror jeg kan tenke meg å drive med i fremtiden, fått opplevd kule ting og møtt kule mennesker. så disse fire månedene har jeg absolutt fått nytte av likevel.

7/365

(overskriftene har egentlig ikke mening lengre, siden jeg ikke har postet ett innlegg per dag, og dette egentlig ikke er den syvende dagen av 365-utfordringen. men samma det)

jeg er hjemme, og det er så utrolig deilig. jeg er ganske lei av musikalen vi jobber med, siden jeg blir så ufattelig nervøs av å være skuespiller i stykket. å synge går helt fint. men å snakke? nei. det er fælt, og jeg kunne ønske jeg ikke var med i den. men nå er det for sent å trekke seg. fant ut at jeg hadde fri på lørdag, så da skulket jeg både torsdag og fredag (#badass#girl#yolo#yeah) for å få mer tid hjemme. for det trenger jeg. både for å pleie hjemlengselen og for å finne ut hva jeg vil resten av året.

over til noe annet: instagram er kult (@dokost)




6/365

har hatt en veldig fint helg med isabel på besøk. ting er masse bedre når isabel er her. jeg føler også det er lettere å være sosial sammen med de andre her når hun er her. hun gjør meg tryggere på meg selv og jeg tør mer. i dag spiste vi pizza og vi var på bruktmarked på grünerløkka.

men nå som jeg sitter alene på rommet igjen, sitter jeg igjen her med de samme tankene.
jeg blir så sliten av dette.
jeg prøver virkelig å gjøre dette året bra. jeg vil jo at det skal bli bra.
tenk på alt jeg kan få ut av dette året!
men hjemlengselen (blandt annet) gjør det så vanskelig.

hjemlengsel. så teit. så fint. så unødvendig. så nødvendig. så barnslig. så modent.

5/365



jeg liker denne sangen til skambankt og den nye musikkvideoen.

(nå er alt kjempefint for nå er isabel her på besøk igjen) 

4/365

tanker om jeg skal slutte eller ikke svirrer rundt i hodet mitt som bare det, for i dag er en av de dagene hvor jeg i grunn bare har lyst å sette meg på det første flyet hjem. heldigvis har vi en frilørdag neste helg, så jeg har akkurat bestilt flybilletter hjem!!! tenkte jeg ikke skulle hjem før til jul, så ble ganske glad når jeg fant ut at jeg kan dra hjem en tur neste helg. siden jeg er sånn i tvil om jeg skal slutte eller ikke, hadde det vært fint å vært hjemme for en liten periode for å se om jeg savner skolen eller om jeg bare har lyst å bli værende hjemme, men pga. musikalen vi holder på med (som skal være ferdig siste uka i november) føler jeg ikke at nå er det rette tidspunktet å dra på, med tanke på at jeg har to små roller og at jeg skal synge. men det kan godt hende jeg drar hjem litt tidligere til jul. vi får se. nå prøver jeg bare å ta en dag om gangen. jeg begraver meg i gilmore girls-episoder. den serien får meg alltid i et bedre humør og den får også tiden til å gå fortere. nå har jeg heldigvis ting å se frem til: på tirsdag skal jeg på volcano choir-konsert (!!) og på torsdag skal jeg hjem!

denne sangen hører jeg på masse for tiden:



(gi meg gjerne fine musikktips)

3/365

grunnen til at det er så vanskelig
er at jeg ikke føler jeg får til å
være meg - helt og fullt ut
sånn jeg egentlig er
det går bare ikke
noe stopper
og jeg takler ikke å være en halvveis meg
for jeg tror ikke jeg liker en halvveis meg
så da er det lettere å trekke seg helt tilbake
enn å være halveis 

2/365



har blitt keaton henson-frelst i det siste. for et fantastisk fascinerende menneske på så mange måter. ikke bare lager han vakre sanger/dikt, synger flott og ser ut som min fantasi om hvordan jeg tenker jesus ser ut (hahah), men han driver også med kunst (tegner/maler) han sliter med sosial angst, og spiller derfor ikke så mange konserter og liker heller ikke intervjuer så godt. derfor er dette intervjuet kjempekult, hvor han heller tegner svarene:



alt med han fascinerer meg sånn

hør på musikken hans, du kommer ikke til å angre

1/365

du er et menneske
du skal være
mennesker skal være
helst hele tiden
helst over alt
helst til enhver tid

rope skrike dele snakke formidle
men ikke være for høylytt
og for guds skyld ikke for taus

vi gjør, men vi tenker ikke
vi snakker, men vi lytter ikke
vi har øynene åpne, men vi ser ikke

vi lever, men vi puster ikke

bøker #1

å blogge om bøker er noe jeg tror jeg skal begynne oftere med. delvis fordi det er fint å dele bokopplevelser med andre og delvis fordi det kanskje er med på å styrke leselysten min. til tross for mitt manglende sosiale liv, har jeg likevel fått gjort noe fornuftig med tiden jeg har brukt alene på rommet. nemlig: lest. noe jeg desverre ikke hadde gjort på en god stund, men i det siste har jeg vært riktig så flink. i sommer startet jeg på "looking for alaska" av john green, men fullførte den aldri i sommer fordi jeg var for opptatt med å spise burgere og slikke sol ;P;P derfor leste jeg den ut for noen uker siden. jeg liker i grunn å lese på engelsk, og jeg forstår det meste, men jeg skal innrømme at det noen ganger kan bli litt vanskelig å få med seg alt. derfor forsto jeg kanskje ikke absolutt alt, men likevel vil jeg si det var en veldig god bok. ikke en av de beste jeg har lest, men den var heller ikke dårlig. terningkast: 4 jeg tror jeg skal lese den en gang til (på norsk) senere, for å kanskje få en større forståelse. når den var lest ut, startet jeg på "taus" av harald nortun (som faktisk kommer fra samme øy som meg) denne boken handler om en gutt som heter kai som er den stilleste gutten i den mest bråkete klassen. jeg likte denne boka veldig godt og jeg kjente meg veldig igjen i masse av det som stod der. det er en fin bok som er lettlest og bra skrevet. og den handler om en situasjon jeg tror mange er i, bare på litt forskjellige måter. terningkast: 6-. deretter startet jeg på "jente i gul regnjakke" av jon fosse, som er et slags dramastykke (som jeg leste ut på en liten time) dette ble for meg alt for sært og for rart for den nittenårige meg å forstå. kanskje jeg liker den mye bedre om noen år, men akkurat nå ble dette for sært for hjernen min til å forstå og like. (derfor gir jeg den ikke terningkast en gang) (om du har lest den selv: hva syns du? hva handler den egentlig om? for jeg forstår ikke sånne saker enda, hvertfall) nå skal jeg starte på novellesamlingen "noen som elsker hverandre" av lars saabye christensen, og håper den er bra. hva leser du for tiden? har du noen boktips om geniale/fantastiske/vakre bøker jeg burde lese? tar dem veldig gjerne i mot.

Image and video hosting by TinyPic

nesepiercing

jeg har egentlig aldri vært så gira på nesepiercing, før jeg i sommer ble forelsket i ring i nesa. tidligere i høst fikk jeg stadig mer lyst på det selv, men når det kommer til å STIKKE ET HULL GJENNOM NESA så er jeg litt (veldig) pingle. men for noen uker siden fikk jeg plutselig kjempelyst på det, så på onsdag gjorde jeg det bare:

Image and video hosting by TinyPic

nå er det egentlig ring jeg har mest lyst på, så jeg lurte litt på hvor godt jeg kom til å like kula jeg fikk (som jeg helst burde ha i flere måneder før jeg bytter til ring) men jeg fant ut at jeg liker den overraskende godt! jeg var kjempenervøs før jeg dro (alene!) for å ta den, men jeg jubla (i hodet mitt, da. det var konfetti og hele pakka der, liksom) etterpå når det gikk opp for meg at jeg hadde gjort det!!! (et ubetydelig steg for menneskeheten, et stort steg for karen anna) (forresten så hjalp ikke det akkurat på nervøsiteten at han som skulle ta den på meg var superkjekk) til dere som lurer på om det var vondt: ja, selvfølgelig var det ikke behagelig, men det gikk kjempefort og det var ikke så ille som jeg trodde. (og når jeg får det til, får du det til også. for jeg er virkelig kjempepysete når det kommer til sånne ting)

musikktips: nick drake (en artist en lærer her annbefalte oss, som jeg selv ikke har fått hørt så masse på enda, men som jeg allerede elsker utfra det lille jeg har hørt) 

noe å tenke på



dette er helt seriøst noe av det smarteste jeg har lest.

16/10

ting er bedre akkurat nå, likevel om det fremdeles går litt opp og ned. for noen dager siden vurderte jeg og hoppe på det første toget hjem, men jeg endte opp med å "holde ut" siden jeg var såpass usikker. dette blir kanskje ikke året hvor jeg er aller mest sosial, men sånn får det bare være. det som har gjort meg glad de siste dagene er at jeg har tv2sumo (<3<3) og at jeg endelig har blitt flink til å sette av tid til å lese. jeg elsker egentlig å lese, men velger alltid noe annet fremfor å sette meg ned med ei bok, noe som gjør at jeg alltid bruker evigheter på hver bok jeg leser (og at mange av dem ikke blir lest ut) men bøker er noe jeg virkelig liker, og jeg vil prøve å lese mange bøker dette skoleåret. jeg fikk "endelig" lest ut looking for alaska etter å ha brukt en god stund på den, og har nå endelig fått begynt på en annen en som heter "taus" og som jeg faktisk kan kjenne meg en del igjen i. i morgen er det halloween-fest her og jeg vurderer sterkt å skippe det. men vi får se.



jeg er også AVHENGIG av kakao og drikker minst tre kopper om dagen. og dette (se bildet over) er virkelig noe av det beste jeg vet for tiden. jeg tror flere hadde hatt godt av å roe litt ned, puste og bare slappe av med ei god bok. 

oktober



vi har kommet til oktober, og jeg sliter fremdeles med at jeg alt for ofte vurderer å slutte på denne skolen. det var så godt å være hjemme, og jeg kunne egentlig ønske jeg tok meg et år hjemme før jeg dro til et fremmed sted. dette med internat og å leve rundt andre jevnaldrende mennesker er for de fleste her nytt og spennende, og jeg føler en god del av dem er her pga. akkurat det; det sosiale. jeg merker personlig at jeg er mettet av internatlivet (og hovedgrunnen til at jeg dro hit var heller ikke det sosiale). internatlivet er flott, men for meg holdt det med tre år. det blir for mye for meg og hver eneste dag måtte bli tvunget til å være sosial. jeg vil spise måltider alene, ikke i en matsal. jeg vil kunne ha muligheten til å velge selv akkurat når jeg føler for å være sosial (og kanskje også med hvem) denne muligheten har jeg i grunn nå som jeg har enerom, men man føler likevel et større press på seg om at man burde vært nede hos de andre enn hva man hadde gjort om man bor alene. akkurat nå prøver jeg å forestille meg at rommet mitt er min egen, lille hybel og jeg tar kanskje litt for lite del i det sosiale. jeg er helt klar over det, og jeg vet at andre merker det. jeg kunne ønske jeg orket å gjøre mer for å være sosial, men akkurat nå.. orker jeg rett og slett ikke. noen dager kan jeg få til å være nokså sosial, mens andre dager er værre. jeg sitter der i folkemengden og det eneste jeg får til å tenke er "herregud, jeg må bort. jeg må komme meg opp til rommet mitt. hvor jeg er alene. trygg. og kan gjøre hva søren jeg vil. jeg takler ikke å ha alle menneskene rundt meg. at folk ser på meg. oppmerksomhet. kan dere ikke bare la meg sitte her, uten å bli lagt merke til?"

jeg er sjenert, likevel om jeg de siste årene har bedret meg mye. jeg har vært redd for at det jeg har bygget opp de siste årene er i ferd med å falle ned, men jeg tror i grunn det bare handler om at jeg ikke har energien eller rett og slett lyst. jeg veit at jeg tør å snakke med folk om jeg bare ønsker det sterkt nok, men det er nettopp her problemet ligger. jeg har det rett og slett alt for fint alene. det er lite jeg liker bedre enn å gå på kafé alene, se på film alene, sitte på rommet; alene. jeg føler egentlig ikke et stort behov for å bli kjent med nye folk. og det er ikke før jeg tenker på dette at jeg blir lei meg. for det burde jo egentlig ikke vært sånn?

i dag har jeg enda en dag hvor jeg sitter og skriver for-og imot lister om jeg burde dra hjem eller ikke. det eneste som holder meg igjen nå er byen og alle mulighetene jeg har her (konserter, teater, kino, foredrag ++ noe jeg vet jeg ikke får ta del i om jeg bor hjemme på øya), linjetimene og alt vi skal innom dette skoleåret (for linja jeg går liker jeg skikkelig godt) og ikke minst san fransisco-turen i mars. det er dette vs. å være hjemme med familie, slappe av, kunne styre min egen hverdag litt mer, få seg en jobb og en (sikkert litt kjedelig) hverdagsrytme, og ikke minst en hverdag på en liten øy, med masse mindre muligheter enn jeg har her i storbyen. men sjokkerende nok, så frister dette veldig akkurat nå. samtidig tenker jeg; om jeg så drar hjem og er der et år, blir det da nødvendigvis annerledes om jeg etter det året drar til en by for å studere? jeg føler det sikkert mest sannsynlig på samme måte da også, om ikke enda mer etter å ha isolert meg litt det året? da burde jeg vel heller kanskje utfordre meg selv litt og bli værende her?

nei, akkurat nå vet jeg virkelig ikke.
vi får se. 

hei, jeg lever

med et internett som er helt håpløst, har ikke blogglysten vært helt på topp. nå har jeg endelig fått en internettkabel, og det ser ut til at det funket. nå har jeg endelig interenett på rommet (!!!) så i'm back as. jeg har vært hjemme på høstferie og fikk endelig se familien min og noen av bestevennene mine igjen på over tre måneder. det var sinnsykt deilig og jeg storkoste meg i hele ferien. desverre gikk denne ferien kjappere enn noen andre ferier jeg noensinne har hatt, så jeg ville godt likt å hatt enda litt mer tid hjemme. men, men. mamma kjørte meg helt ned igjen til oslo, og sov her i to netter, noe som var veldig koselig. vi dro inn til byen en dag og koste oss på kafé og jeg fikk vist henne litt rundt her. det var veldig trist å si hade til henne igjen, men jeg gleder meg allerede til neste gang jeg kommer hjem. for to dager siden var jeg på moddi-konsert (noe som var helt fantastisk (!!!!) og som fortjener et helt eget blogginnlegg, så det kommer senere) og i går kom kompisen min som nå går på skole i bergen på besøk til meg her i oslo. han skal være her helt til mandag og det er kjempekoselig å ha han på besøk!

(så dette var et sånt lite, rotete innlegg om hva som har skjedd i livet mitt de siste ukene. ja, også har jeg også klippet håret mitt kortere, sett så mange kjekke gutter at det er trist og blitt medlem i røde kors)


 

escape

høsten gjør humøret mitt bedre. i dag var en skikkelig høstdag med masse pøsregn og blad på bakken. vi skulle inn til oslo i skoletiden pga en oppgave vi hadde der om å spør folk på gaten om ting og da vi var ferdig der ble jeg igjen i byen. jeg dro endelig på caféen 'bare jazz' som jeg har hørt så masse fint om og som virket kjempefin. den skuffet meg absolutt ikke, og jeg har i dag fått min aller første favorittcafé (jeg sier første fordi jeg egentlig aldri har hatt en favorittcafé siden det ikke er noe jeg går så ofte på til vanlig) å sitte på café helt alene var perfekt for meg. jeg trengte å komme meg litt bort. ting har vært.. så mye for tiden. og jeg trengte denne lille cafédaten med meg selv for å koble av litt. jeg spiste sjokoladekake og drakk varm sjokolade, tittet på spennende mennesker, leste litt bok, hørte på deilig jazzmusikk, dagdrømte og skrev om alt og ikke minst ingenting i skriveboka mi. jeg skal definitivt tilbake. 







høsten, jeg elsker deg. (og forresten; se så perfekte skoa mine er. jeg elsker dem <3<3<3)

15/09

vi nærmer oss høst, en av årstidene jeg har funnet ut at jeg virkelig elsker. høsten er årstiden jeg får lyst å farge håret mitt vinrødt eller brunt igjen. det er årstiden hvor jeg vil pakke meg inn i store skjerf og herlige gensere. det er tiden på året hvor jeg syns bon iver, moddi og james vincent mcmorrow er enda finere å høre på enn vanlig. det er årstiden hvor regn ikke gjør meg noe (så lenge det ikke er hver dag, da) hvor regn rett og slett er fint. vakkert. deilig. det er årstiden for forventninger, utfordringer, gjenforeninger, tenking. tiden på året hvor å sitte inne med ullsokker på med en kakaokopp i hånden er noe av det fineste man kan gjøre. det er tiden på året hvor det er enda deiligere å komme hjem til mamma og inn til varmen, med kalde bein etter en lang busstur. tiden hvor å gå en tur alene i pøsregnet er ekstra fint. eller å ha tacokvelder med venninner man ikke har sett på en stund (ok, så er tacokvelder alltid bra, da) tiden hvor man sitter med boken i fanget. en bok man sa i begynnelsen av sommeren at man skulle lese, men som man enda ikke har fått lest. også sitter man der og tenker "nå er det på tide" og leser noen sider før man må lage seg enda en kopp kakao. høsten er tiden på året hvor klesbutikkene er finest. hvor vinrødt og sennepsgult ser bedre ut enn noen gang. hvor man kan pakke seg inn i store jakker og luer og skjerf og ha på seg plagg som er farlig komfortable. når du hver kveld bare har lyst å tenne utallige stearinlys over hele rommet ditt og begrave deg i tykke dyner og gode bøker. tiden på året hvor det å bruke lang tid i bruktbutikker er enda bedre. tiden på året hvor det er ekstra koselig å ha litt kriblende mager og varme hjerter, da det ellers rundt oss begynner å bli litt kaldere. kom til meg, høsten.




15/09

dagene her går litt opp og ned. jeg har hatt dager her hvor jeg har vært frustrert, lei, grått i telefonen når jeg har snakket med mamma og vurdert sterkt tanken på å flytte hjem og bare jobbe. ikke fordi skolen/folka er forferdelig. nei, tvert i mot. jeg elsker linja jeg går og den er utrolig spennende og folka virker også bra. men det er av personlige grunner jeg har vurdert å dra hjem. jeg får ikke alltid til det sosiale. noen ganger er det å være i rundt andre mennesker så utrolig ukomfortabelt at jeg bare vil ligge i senga hele dagen. vil ikke få oppmerksomhet av andre. vil ikke at andre mennesker skal se på meg. legge merke til meg. andre dager har jeg bare rett og slett hatt hjemlengsel. det er jo en god stund (tre måneder) siden jeg har vært hjemme nå. men så har jeg hatt noen fine dager også. i går, for eksempel, var en kjempemorsom kveld. (følg den nye instagram-brukeren min: dasslokket) jeg lo og lo og hadde det kjempefint. jeg håper det blir flere sånne dager og at jeg etterhvert får til å slappe av bedre rundt folka her.



~ tolv dager til jeg er hjemme ~ 

to uker

etter bare to uker her nede har jeg allerede innsett at å spare penger (noe jeg etter to måneder i usa var bevisst på å gjøre) dette året kommer til å bli ganske så umulig. det er så masse å gjøre her! jeg har vært superheldig allerede og fått sett to gratiskonserter på granittrock (john olav nilsen & gjengen <3<3 og datarock) og venninna mi tok meg med på lidolido-konsert i et nrk studio (som var ganske så kult siden de filmet til tv'en. omg?) moddi-billetter er allerede i boks (herregud som jeg gleder meg. musikken hans er skamfin) og jeg har skrevet en hel liste over konserter jeg har lyst på senere i høst/vinter (nå gjenstår det bare å få til å velge ut noen få av dem) i tillegg vil jeg på kino, teater og akkruat nå sitter jeg og ser på billetter til å være publikum hos ylvis og senkveld. når man går fra å bo på en liten øy med få muligheter (jeg mener: å dra på en konsert når man bor på ei lita øy er litt som en hel amerikareise. transport, hotell, mat, konsertbillett, fri fra skole osv) til storbyen sjæl, sier det seg selv at man går litt amok når man plutselig får lett tilgang til alt dette. jeg tror hvertfall dette året skal bli vanvittig spennende og at jeg kommer til å få oppleve masse spennende. jeg er dritglad allerede for de tre konsertene jeg har fått gå på, og gleder meg til alt det andre jeg skal! (likevel om kanskje lommeboken gråter noen tårer)


john olav nilsen & gjengen


plekter som vi fikk etter lidolido-konserten


datarock!!

en annen ting jeg elsker med byer er alle de flinke gatemusikantene, som f.eks. denne fyren med en helt rå stemme:



 

jeg lever

heisann hoppsan! ikke fortvil, kjære hundretusenvis av lesere som savner meg, jeg lever enda <3<3 den tjuesjette august ankom jeg norge og med to stappfulle kofferter kom jeg meg til slutt frem til folkehøyskolen. nå har jeg vært her i akkurat to uker. de første dagene var kjempeskumle og første kvelden tenkte jeg ikke annet enn "herregud, her skal jeg være i over ni måneder?" jeg hadde hjemlengsel og som den sjenerte drittungen jeg kan være var det å ha over seksti ukjente mennesker rundt meg ganske skummelt. jeg beit til slutt tenna sammen og tenkte "nei fy fasan. nå har jeg reist hit, og jeg skal hvertfall gi det en sjanse" nå har ting blitt masse bedre, og jeg har tro på at dette skal bli et fint år. denne uken starter vi med en skikkelig timeplan, etter en god del bli-kjent-greier, blandt annet en tur til hovden fjellstoge (aust-agder) hittil digger jeg linja mi, og jeg tror den var akkurat rett for meg. den virker hvertfall utrolig spennende og givende. (til dere som ikke allerede vet det så går jeg på linjen 'sosiologi på gateplan' som handler en god del om fattigdom, rus, prostitusjon o.l.) så nå for tiden holder jeg altså til på stabekk utenfor oslo. for et år siden var det nok noe av det siste jeg hadde trodd, og det er litt morsomt å tenke på. det å bo så nært oslo er utrolig spennende. jeg kommer fra ei lita øy og er ikke akkurat noe byjente, men det blir gøy å få ett lite år på å bli litt mer kjent i hovedstaden. jeg tror ikke akkurat jeg hadde turt å bare flyttet helt alene til oslo, så derfor blir et år på fhs, litt utenfor oslo, en god mulighet for å utforske oslo litt også.





etter jeg kom tilbake til norge skjedde det så mye nytt og jeg ble litt overveldet. det resulterte i at bloggen var det siste jeg tenkte på. nå har jeg kommet litt mer inn i rutiner og merker at å blogge er noe jeg savner. når man er ei sjenert, lita jente som i mange sammenhenger kan være utrolig stille, er det deilig å ha en blogg man kan skrive på. gjennom ord hører folk stemmen min, ikke bare en mumlende stemme som så lett kan falle bort i mengden. 

//Hade

Jeg forventet ikke at det skulle bli så vanskelig som dette. Det er alltid trist å reise fra mennesker man er glad i, og hvertfall når man vet at det kan bli en god stund til neste gang man ser hverandre igjen, men noen ganger er jeg en av dem som holder følelser litt inne. Andre ganger ? slippes de løs veldig lett. Familie betyr masse for meg, og det å ha familie som bor så langt borte fra deg er vanskelig. Familien min her i USA står veldig nær meg, likevel om de bare er «stefamilien» min og mamma og stefar ikke en gang er gift lengre. Disse menneskene er så bra, og jeg kunne ønske vi bodde nærere så vi kunne sett hverandre oftere. På mandag sa jeg hade til tante, onkel og søskenbarna mine. Jeg prøvde hardt å holde tilbake tårene når jeg klemmet tante. Ingenting er bedre enn helhjerta klemmer av mennesker du bare føler er glad i deg og som du vet kommer til å savne deg. Men med en gang jeg satt meg i bilen og kjørte fra Thompson rant tårene nedover kinnene mine.

Jeg så at tante også kjempet litt for å ikke gråte, og da jeg satt i bilen ringte hun etter hun hadde lest et lite brev jeg skrev til henne som hun fikk før jeg dro. Det første hun sier er «Karen Anna, you're making me cry here! Your letter was so cute!»

Etter litt snørr og tårer i bilen roet jeg meg ned ved tanken på at jeg kanskje drar tilbake allerede neste sommer. Eller sommeren etter. Eller at det hvertfall ikke blir seks år igjen til neste gang.

Dagen etterpå gjensto atter en avskjed. Det å se to tøffe karer gråte er både komisk, søtt og trist på samme stund. Plutselig sto jeg ved avkjørselen til Sandy og vinket hade til stebror og stefar, som kjørte bort med tårer nedover kinnene. Det var utrolig trist å si hade til dem. Jeg ser i grunn på dem som min ekte far (siden stefaren min oppfører seg mer som en far enn hva min ekte far har gjort de siste elleve årene) og min ekte bror. Jeg husker hvor nervøs jeg var tidligere i sommer da jeg skulle møte dem for første gang på seks år. Det værste var å møte stebror (Darren) som jeg bare møtte for fjerde gang i hele mitt liv. Men vi kom godt overens, og det gikk ganske fint. Vi er veldig forskjellige og er langt fra enige om en god del ting, men han er en bra person som jeg er veldig glad i. Å se ansiktsuttrykket hans når jeg snakket med en gutt en gang i sommer var kjempemorsomt. Å ha en overbeskyttende lillebror er gøy (og plagsomt) Jeg roet meg ned igjen med tanken om at jeg forhåpentligvis får se dem om ikke så alt for lenge igjen. Og hallo, vi lever i 2013! Vi har skype, facebook, snapchat, sms og massevis av andre ting som gjør det lett å holde kontakten.

Hade, North Dakota

I morgen drar jeg tilbake til Minneapolis, Minnesota, hvor jeg skal være en liten uke før jeg drar hjem igjen til Norge. Til tross for at det er midt på natten her nå og jeg skal prøve å stå opp ganske tidlig i morgen (for å få noen timer sammen med familien min før jeg drar) burde jeg i grunn bare legge meg. Denne facebook-statusen jeg nettopp skreiv forklarer hvordan jeg føler det akkurat nå ganske bra:





Nå har jeg mest sannsynlig ikke så masse internett før jeg er tilbake i Norge (som er om én uke) Snakkes!

tatovering!!!!!!

I dag var dagen jeg hadde sett frem til lenge! Endelig fikk jeg tatt tatovering nr.2. Jeg planla tidligere i år å ta en her i USA i sommer, fordi alt er billigere i USA. Og siden tatoveringer er dyre saker, tenkte jeg at å ta det i USA var en god idé. I dag dro jeg, tante, Madison og stebror til Fargo. Jeg og stebror var ekstra spent, siden vi begge to skulle få oss ny tatovering! (bilde av hans tatovering kommer i morgen) Jeg var helt ufattelig spent, glad, gira, men også ganske nervøs. Ingen jeg kjenner har tatt tatovering der, så jeg var livredd for at jeg skulle komme til en liten jalla-sjappe, men det viste seg å være et veldig fint sted. Menneskene var kjempehyggelige, og tatovøren "min" gjorde en vanvittig bra jobb! Jeg ga han lov til å endre litt på tegningen (som jeg fant på toalettet til moren til onkelen min, hahaha) jeg tok med, og den ble enda bedre enn jeg hadde forestilt meg!!!! (om dere ikke ser det, så er det altså en hummingbird/kolibri? med noen blomster)





Jeg elsker tatoveringer. Den første tatoveringen min betyr masse, siden det står "for the ones i love", mens jeg tok denne rett og slett fordi.. jeg syns den er kjempefin. Og det er lov. For nå som den er på kroppen min, betyr den plutselig en del likevel. Har du noen tatoveringer/tatoveringer du vil ta?

Og ja; tatoveringer gjør vondt, men det er den type smerte som faktisk er fin og utholdelig, for du vet at det er verdt det, og at du får noe kjempefint ut av det. 

15/08

Dagene går fort for tiden! I helga var jeg, stefar og stebror på et bilrace (som var overasskende gøy! det var altså ikke som demolition durby, men et bilrace der de kjører rundt og rundt) og ellers så spilte vi litt golf (det vil si; stefar og onkel spiller golf, mens jeg og stebror bare kjører golfbilene (fordi det er dritgøy (og lett) å kjøre!!) På søndag startet "Vacation Bible School" her i Thompson, for barn. De har dekorert hele kirka og fra søndag-torsdag klokken 18.00-20.40 lærer de sanger, leker, får høre bibelhistorier osv. Jeg har hjulpet tanta mi med å ta bilder og lage til en power point som vises hver kveld. Barna er kjempesøte og det er veldig koselig å hjelpe til (likevel om jeg ikke gjør så forferdelig masse, men det er koselig å være med) I går møtte jeg andre slektninger av meg. Jeg skal innrømme at jeg kanskje har utsatt det litt hele ferien, fordi jeg hadde ikke møtt dem før (tror jeg?), og tanken på å møte nye folk skremte meg. Nå angrer jeg på at jeg ikke traff dem før i går, for de var utrolig bra og hyggelige mennesker! Barna hennes var på min alder og dattera hennes viste meg rundt på UND (University of North Dakota) og prøvde å overtale meg til å gå der etter året mitt i Oslo. Hihi. Hvem vet? Kanskje jeg ender opp å studere på universitet i USA? Selv aner jeg ikke enda. Vi får se hva fremtiden bringer. Skolen har over 15 000 elever og hun viste meg rundt på hele området (som besto av mange forskjellige bygninger), inkludert bygget ("greek house") hun skal bo på sammen med andre jenter som studerer der. Det så ut som en bra skole og det var kult å se/høre litt om hvordan det foregikk! Senere kikket vi litt rundt i Grand Forks, før vi spiste på en mexikansk restaurant (dagen før spise jeg på både taco bell og en annen mexikansk restaurant. taco tre ganger på to døgn, hi-haa! (jeg klager ikke, for jeg elsker taco!)) I dag har jeg ikke giddet å gjøre så masse, så jeg har for det meste ligget på sofaen og sett serier som Teen Wolf, Lost og starten på en film. Klokken seks dro jeg i kirken igjen og hjalp til.

Det er rart, men det tok meg nitten år (og en fjerde sommerferie i USA) å oppdage kjærligheten min for Norge. Norge er jo et sabla fint land i grunn, på mange måter! Jeg sier ikke at USA er dårlig eller at jeg ikke trives her, og at dette har gjort at jeg har funnet ut hvor glad jeg er i Norge. Nei, for USA elsker jeg fremdeles og jeg storkoser meg her, men jeg skal ikke nekte for at jeg savner Norge. Ikke på den måten at jeg er lei meg og ikke kan vente med å komme tilbake, men på den måten at det blir godt og dra hjem. Norge er jo faktisk et kjempefint land å bo i.

Dagene går så fort, og det gjør meg lei meg. Likevel om det blir godt å være tilbake i Norge og spennende å starte på en ny skole, blir det så utrolig trist å dra herfra. Familien min her er så ufattelig bra og jeg har alt fra en far, bror, tanter, onkler og fine søskenbarn her. Hver og en av dem er så herlige og det gjør meg så utrolig trist at jeg ikke får se dem så ofte som jeg har lyst til. Men en ting er hvertfall sikkert, og det er at det ikke skal bli seks år til neste gang jeg ser dem igjen! Det er sprøtt, for denne uken er alt jeg har igjen her i North Dakota med dem, for på mandag drar jeg tilbake til Minneapolis, hvor jeg skal bo hos det søte, eldre paret vi er i slekt med (som jeg bodde hos i to uker før jeg dro hit til ND) i en uke før jeg da drar til Norge igjen. Jeg gleder meg selvfølgelig til å se dem igjen, og ser frem til en uke i Minneapolis, men tanken på at jeg har fire-fem dager igjen med de her i North Dakota gjør meg trist. De er så bra, jeg vil ikke dra fra dem!!! (de driver og tuller med at "we are not letting you go back to norway!! haha aw og det er kjempesøtt)

(på fredag skal jeg forresten noe utrolig kult. gled dere) 

15/08

La oss bare innse det. Bloggen min kommer aldri til å ha det feteste designet, de flotteste bildene og de konstant velformulerte innleggene. Jeg kommer heller ikke til å poste innlegg i en fast rytme. Og det er greit. For ikke alle blogger trenger å være sånn. Noen kan være mer spontane. Så masse som jeg elsker at favorittbloggen min oppdaterer ofte, liker jeg best å lese blogger som blogger når de vil. Vi har nok av dem som blogger hver dag, bare for å blogge. Jeg elsker å blogge (ja, jeg sa faktisk det. men det er min lille måte å være bittelitt kreativ på, skrive litt og «skape» noe), men i det siste har jeg blitt så opphengt i at alt skal se bra ut og jeg har prøvd å bestemme meg for å blogge så og så mange ganger i uken osv. Men vet dere hva? Min blogg skal være fri! Den skal skrives på når jeg føler for det, den skal være ekte og ikke 100% perfekt. Jeg liker også godt når innlegg har bilder, men 80% av dagene jeg vil blogge har jeg ikke et eneste bilde jeg vil bruke i et innlegg og jeg føler heller ikke for å ta bilder, og da stopper det meg ofte fra å skrive innlegg. Nå skal jeg drite i at alt skal se så sykt perfekt ut, skrive når jeg vil og skrive om det jeg har på hjertet der og da. Så får dere velge om dere syns det er interessant eller ikke.

en sang sommeren ikke hadde vært den samme uten



hver gang denne kommer på radioen i bilen og jeg kikker ut av vinduet og tenker "herregud, jeg er i usa. USA!!", digger/danser i baksetet sammen med søskenbarna mine, jogger, eller bare hører den når jeg ligger ute og soler meg får jeg rett og slett frysninger. den er så koselig, livlig og fin! blir så glad av den!

08/08

i enhver ferie har vi disse dagene hvor du på en måte er i din egen, lille boble. jeg er sikker på at vi alle har dem. disse dagene, som vi i en travel hverdag hadde gjort  mye for å fått, men som vi i ferier bare tenker "nei huff, nå kaster jeg bort feriedager hvor jeg kunne gjort masse spennende! og ferien er snart over!!" om (egentlig har jeg ofte ganske mange sånne dager i ferier) jeg har vært småforkjølet i sikkert over en uke nå, og på søndag følte jeg meg masse bedre. desverre våknet jeg på mandag med en vill hodepine og jeg følte meg masse værre (i tillegg har jeg en dott i høyre øre som jeg har hatt siden søndag som enda ikke har gått bort lol??) så de siste dagene har jeg ligget på sofaen og tatt mammas netflix-konto godt i bruk. noen dager har jeg komt meg ut og slikket litt mer sol (haha jeg måtte bare skrive det, det er et så teit uttrykk. slikke sol. slikke sol? slikke??? sol??? hva), mens andre dager har jeg såvidt vært utenfor døren. det er så irriterende med disse småforkjølelsene. du er liksom ikke skikkelig syk, du blir bare så utrolig slapp av å være småsyk. og det er så irriterende! vel. i dag dro jeg i kirka sammen med tante, og det var skikkelig fint, og også deilig å komme seg ut av huset litt. nå skal jeg begrave meg i sofaen og se enda mer glee og teen wolf (herregud teen wolf er så bra åhhhhh dere må se det). jeg tror jeg skal slutte å tenke at jeg kaster bort ferien, og heller sette pris på disse dagene. i en travel hverdag kommer jeg til å savne disse dagene hvor jeg bare kunne ligge i sofaen og se serier hele dagen.

hvordan har du det? 

demolition derby

i helga var jeg på noe som virkelig kan kategoriserest i "redneck"/"harry"-kategorien. men h e r r e g u d så morsomt det var! for dere som ikke vet hva demolition derby er, så er det rett og slett at en gjeng med deltakere skal kræsje bilene sine inn i hverandre, og de to siste bilene som står igjen (og den første som kjører inni en sånn pinne) går videre til neste runde. man skal altså bare kjøre inni hverandre og kræsje helt til bilene til slutt ikke kommer seg noen vei, sånn at de to siste som fremdeles kan kjøre blir vinnerne. i 2000 eller 2001 når jeg var her var jeg på dette, men husket selvfølgelig veldig lite av det. i år var stebroren min (18) med for første gang. han gjorde det ganske bra, likevel om han ikke vant. jeg trodde ikke jeg skulle like det så godt, siden jeg ikke akkurat er så glad i biler (og hvertfall ikke kræsjing), men det var kjempeunderholdene, morsomt og spennende! øl, stekende het sommersol (som resulterte i en rød nese, røde kinn og brune legger), noen teite slosskamper, masse gjørmeklumper flyvende i lufta (inkludert i håret mitt), cola og nachos oppsummerte dagen ganske godt.


meg, stepappa og lillebror














jeg var redd noen skulle bli skadet, siden det eneste jeg husker fra sist gang jeg var der var at sykebilen kom og hentet ei jente som ble skadet, men alt gikk veldig fint. det var en gang en mann fikk seg en stor trøkk, men etter en liten pause hev han seg innpå banen igjen!

det beste med hele denne greia, er at alle pengene de tjener inn på dette, går til forskning på kreft og/eller at de sender kreftpasienter til en sånn festival-ting. de kaller det altså "crashing for cancer" kjempefint å se at pengene går til et godt formål! 

outfit/03/08

i dag kjøpte jeg nye klær på forever 21! der kjøpte jeg denne toppen og skjortsen + ett svart skjørt som er kort fremme og langt bake (vet ikke hva de kalles), en rosa topp med enhjørninger på og en svart skinn-topp (som dere sikkert får se bilder av senere)

03/08

i en pitteliten by i north dakota bor tanta mi mary med familien hennes (mike og de to barna hennes: madison og nathan) det er her jeg har vært for det meste etter de to ukene i minneapolis. i dag sto jeg opp overasskende tidlig (halv åtte) fordi vi skulle en liten tur til byen fargo, som er en time unna. mary måtte gjøre noen ærend, så i mens hun gjorde det shoppet jeg på forever 21 (har aldri forstått jenters fascinasjon for den butikken. før i dag.) (eget innlegg om det kommer senere) når vi var hjemme igjen fra fargo, tenkte jeg "nei, vettuhva, nå skal jeg ikke sette meg i sofaen og gjøre ingenting sånn som jeg har gjort de siste dagene (mest fordi jeg har vært forkjøla og slapp), så da tok jeg med meg kameraet, penger og satt meg på sykkelen. noen  (veldig få) ganger har jeg jogget nedover denne veien, og noen ganger har jeg syklet:



når jeg spurte tanta mi om hvor jeg kunne sykle/jogge her, så annbefalte hun denne strekninga. dette er north dakota, folkens! flat som ei pannekake. her har de ikke noen fjell, sjø (noen lake's, bare) eller hauger. (har såvidt sett noen små bakker her) her er alt flatt. etter jeg syklet denne strekninga (ok, så syklet jeg ikke hele strekninga (som forresten ikke er så lang som den ser ut her!) i dag, siden det var så stress når jeg hadde med kamera) syklet jeg lengre inn i "byen". da møter man dette:



for meg er dette bare noe som gjør at jeg kjenner meg igjen, for denne greia her gjør at jeg vet hvor ting er i forhold til dette. for bønder er dette noe slags.. korn-greier. haha, jeg forsto helt ærlig ikke helt hva det var. deretter, om jeg sykler litt lengre bort, kommer man til baren:



inn hit har jeg ikke lov (hvertfall ikke om de serverer alkohol), for i usa må man jo være 21 for å drikke =)<3 det var utenfor her dansen var, første helga da jeg kom hit. om jeg sykler lengre bort, kommer man til bensinstasjonen:



her kjøpte jeg i dag masse godteri, noe fordi jeg allerede vet at det er godt, noe fordi jeg aldri har smakt det, og har lyst å smake litt nye ting. (kommer i et senere innlegg) gjennom byen her går det togskinner og toget går forbi flere ganger om dagen (og natta..):



de har også en eller annen høy sirene/alarm som går av klokken 12.00 og 18.00 (er ikke sikker på om de går av 00.00 og 06.00, det har jeg aldri hørt/tenkt over) hvorfor? det vet jeg ikke. når jeg sykler forbi noen svinger og litt hit og dit kommer jeg til slutt til skolen. utenfor står en supersøt, gul skolebuss (som er kjempeliten!!! har sett den så mange ganger, men har ikke tenkt over hvor liten den er! det sier vel litt om hvor liten byen er)



når jeg sykler enda litt til kommer jeg til slutt bort til nabolaget til tante sitt hus igjen:



her til venstre er tantes hus:



og sånn ser det ut på baksiden. der ligger jeg og soler meg og barna svømmer i bassenget og hopper trampoline.



som dere ser, er det en liten by. en ganske sånn "alle-kjenner-alle-by", ganske likt øya jeg kommer fra. det er ikke hollywood og new york, sånn de fleste tenåringer ser for seg usa. det er en liten, søt og vanvittig koselig by, der de jobber mange timer i døgnet (tanta og onkelen min jobber fra sånn 0700-1700) og ting ikke alltid er en dans på roser sånn dere kanskje ser for dere. alt i usa eller billigere for oss nordmenn, men det betyr jo også at de tjener mindre, så for dem er ikke ting så masse billigere likevel. men jeg tror at folk liker seg veldig godt i denne søte, lille byen (så lenge du har gode venner) jeg elsker den hvertfall! (og jeg har ikke så mange venner her en gang, haha. men så er jeg en av dem som er glad i små, koselige steder, da)

the neighbourhood



the neighbourhood ble jeg introdusert for for en del måneder siden av venninna mi. jeg ble hektet på sangen over her og hørte på den 234567 ganger i døgnet. nå var det en stund siden sist jeg hadde hørt den, men når jeg så at bandet la ut denne red bull session'en på facebook hørte jeg den igjen og åhhh den er like fin som før. de har også mange andre bra sanger og dette året kom de ut med sitt første album (før det har de gitt ut to EP'er) annbefaler dere alle å høre på dem, de er så bra (og ganske så kjekke og søte og fine å se på også, da, hihi:)

stor jente


i dag har jeg for første gang bestillt noe fra internett, helt alene, med "egne" penger (sier egne i hermetegn fordi jeg ikke akkurat har jobb, så om de er egne penger kan vel diskuteres, hihi) jeg bestillte disse nydelige (hvite) bootsa fra ebay og krysser fingrer for at størrelsen er rett. størrelsen står i US størrelse, og samme hvor jeg så på nett så stod det forskjellig overalt på sammenligning av us og eur-størrelse. til slutt så jeg på conversa mine der størrelsen står i alle størrelser, og tok sjangsen (bruker 37, men conversa mine er 36.5 og passer kjempebra, men frykter at disse skoa skal være små i størrelsen eller noe) uansett! jeg, som i grunn syns det er litt skummelt å bestille ting på nettet har nå gjort det, hurra.

bestiller dere ofte ting på nettet? annbefaler dere at jeg skaffer meg paypal? 

noen dager er bare sånn

siden jeg har kjedet meg litt tenkte jeg i går kveld at jeg i dag skulle komme meg opp litt tidlig og prøve å gjøre denne dagen litt innholdsrik. den har hittil (nå er klokka fem) ikke vært så spesielt innholdsrik. men det er greit. noen dager er bare sånn. jeg er så utrolig slapp og nesen bare renner hele tiden, så det frister ikke å gjøre så mye. jeg prøvde å ligge ute i sola, men det var bare ukomfortabelt i dag. ellers har jeg løpt litt rundt omkring og prøvd å passe på de to ungene som bor her, siden jeg var alene hjemme med dem i dag. det har gått fint, om vi ser bort fra noen krangler mellom gutten og kompisene hans. nå tror jeg i grunn at jeg bare skal akseptere at denne dagen blir fylt med netflix (supernatural), cola, sjokolade og senga "mi". jeg er ikke så veldig syk, men jeg er så slapp og føler bare for å lade opp energien litt. det er ok med sånne dager som dette. jeg har ferie, og det er lov. men samtidig hater jeg tanken på at dagene bare flyver og jeg bare ligger i senga og ser serier. men, men.



også prøvde jeg å ta et bilde av meg selv med polaroidkameraet mitt, hihi.

jeg tar forresten i mot film/serie-tips med glede, så kjør på!!! 

04:37

de siste dagene har kanskje vært litt kjedelig. ja, jeg vet jeg ikke skal klage, jeg er så heldig som får hele to måneder i usa. jeg er takknemmelig, og jeg har det jo fint. men jeg skal innrømme at jeg kjeder meg litt. de siste dagene har formen vært litt dårlig og jeg har ikke hatt så mye å finne på. men når jeg bor i en ganske så liten by her i usa, hvor jeg i grunn bare kjenner noen få folk, så var jeg fullt klar over at det kom til å komme dager som kanskje ble litt mer kjedelig enn andre. jeg er jo tross alt nitten år, og å sosialisere seg med folk på min egen alder er noe jeg savner. (for jeg har ikke akkurat blitt kjent med noen på min egen alder) jeg kunne virkelig ønske jeg var flinkere til å krydre dagene med enkel, fin hverdagsmagi. men vi kjenner alle til de dagene hvor du er tappet av energi, og i tillegg ikke har en anelse om hva du kan finne på for å gjøre dagen mer spennende.

det er jo ting jeg kunne ønske jeg kunne fått gjort i sommer, som jeg ikke får nå som jeg er her i usa (igjen: jeg er takknemmelig for å være her, altså) jeg savner vennene mine og har lyst på koselige kvelder med god mat, godt humør, vakker musikk, herlige antrekk, gossip og en haug med herlig latter. jeg har lyst på festival (siden det var noe av det morsomste med sist sommer), sove i telt med venner, kysse, klemme, drikke, le, løpe rundt omkring og tulle og ikke tenke så masse. stå med hendene i været og tenke "shit, så bra livet er" mens man hører sinnsykt bra låter på full guffe og man ser heftige band og artister stå bare meter fra deg. stemningen er til å ta og føle på, nye bekjentskap blir skapt og du gjør ting du ler av i ettertid. men sånne ting skal jeg prøve å få tatt igjen neste sommer.

ellers så har jeg begynnt å glede meg en god del til å starte på folkehøyskole. jeg håper det blir et råbra år, og at det ikke blir en nedtur etter tre fantastiske år på internatskole. jeg gleder meg til å oppleve en ny by, bli kjent med folk, lære nye ting om temaer jeg virkelig interesserer meg for og ikke minst å utfordre meg selv. jeg gleder meg til å reise en tur hjem igjen og møte familien min, som jeg selvfølgelig savner. og så gleder jeg meg skikkelig til å besøke venner, som nå er spredt rundt omkring i landet (kristiansand, bergen, stranda) det er rart å gå fra å se dem omtrent hver eneste dag, til å møtes en sjelden gang. men akkurat derfor gleder jeg meg sånn til å møte dem igjen. jeg gleder meg til lange netter og timesvis med prating om hva vi har gjort på i sommer. f y  s ø r e n, det gleder jeg meg til.

untrust us



et kor som covrer crystal castles' sang 'untrust us'. elsker den liker høyt som originalen, om ikke enda mer. får litt frysninger, rett og slett.

(jeg har så lite å skrive om for tiden. har så lyst å være kreativ og flink og dele mye, men de siste dagene har jeg ikke gjort noe som helst og jeg har ingen inspirasjon til noe og æsj) 

-

på dager som denne, hvor nesen renner, du nyser 3456779x i døgnet og knasker ibux for å dempe hodepinen, er det fint å gjøre ingenting. ligge på sofaen, halvsove, halv-se-på-tv, skype litt med mamma som man kjenner at man savner, sove i to timer og tenke "herregud, jeg trenger en dusj" når man våkner, men likevel utsette det til dagen etterpå. jeg er nemlig litt småforkjøla. ikke så ille, men jeg har vært ganske så slapp i dag. jeg har det fint, samtidig som jeg ikke eier en smule inspirasjon til noe som helst. kameraet ligger i kofferten, omtrent ubrukt gjennom hele ferien, notatbøker ligger der og blir ikke skrevet i, tanker som ikke bestemmer seg eller vet hva de vil, som gjør at de aldri kommer ned på papiret og en liten nitten år gammel jente sammenkrøllet i et teppe på sofaen, som fremdeles, etter flere år med blogging, ikke vet hvordan hun vil bloggen sin skal være, hvordan hun vil være som person, hva talentene hennes er, hva hun mener om ditt og datt, hva som er favorittbandet hennes eller om den neste tatoveringen hennes skal ha farge eller ikke. det der "finne seg selv"-tullet som man så ofte hører om, blir plutselig ikke tull lenger, og rett og slett ganske relevant. man er så sårbar i denne alderen. så lett å knekke. bryte ned. samtidig skal man "finne seg selv" i en verden hvor man blir stemplet for "hipster" om man liker polaroidkamera og drømmefangere eller "lat" om man ikke har hele livsplanen sin foran seg i en alder av nitten år. det skal jaggu meg ikke være lett hele tiden, det der livet.

blondes have more fun XDxD



(jeg vet, jeg har allerede lagt ut to innlegg i kveld/natt (som det er hos dere nå), men jeg følte for å dele opp dagene i hvert sitt innlegg for å gjøre det mer oversiktlig. dag tre kommer senere i helga. i dag kom vi nemlig hjem fra south dakota, etter en fin tur. med to hunder og to rastløse barn i akkurat den alderen, ble det til at vi bare dro hjem en dag tidligere enn planlagt. men det gikk fint. vi fikk opplevd litt mens vi var der, og det var fint å bare komme seg bort litt. bilturen tilbake igjen i dag gikk ikke like bra som på mandag, da ungene var litt mer hyper og kranglete. haha. men med spotify på ørene og igjen en god del søvn gikk den fint for min del. ellers nyter jeg livet som blondine xDXDXP og i går kjøpte jeg litt nye, fine ting på wallmart. en sinnsykt behagelig, fin, vinrød genser, tusjer og penner og en nydelig notatbok. nå har jeg tre skrivebøker, som jeg ikke blir helt enig med meg selv om hva jeg skal skrive i hvilken. i morgen stikker jeg til stefaren min igjen. jeg ser selvfølgelig frem til dette, siden det er koselig å se han, men jeg skal innrømme at etter en slitsom uke hadde det vært deilig å bare vært her og hatt en rolig helg, fremfor pc'n og tv'n. nå sitter jeg og laster ned den gratis prøveversjonen av photoshop, i håpe om at jeg skal bli litt flinkere, lol. jeg vurder å se en fin film før jeg legger meg (likevel om jeg er så trøtt at jeg egentlig kunne sovnet med en gang), bare for kosen sin del. i morgen må jeg opp ganske så tidlig igjen, gah. men jeg er glad for tiden. det høres sinnsykt teit ut, men noen ganger får man en sånn "wow"-opplevelse hvor man bare kommer et skritt nærmere det å forstå seg selv og hva man virkelig ønsker. (dette ga sikkert ikke så mye mening for dere, men det er det ikke mening at det skal heller) håper dere har det fint! (vær så snill og gi meg superfine filmtips eller råbra dokumentarer forresten, de tas i mot med stor glede)

south dakota, day 2

dag nr 2 i rapid city, south dakota, dro vi opp til mount rushmore, som er en største turist-greia der. folk fra rundt omkring i hele verden reiser dit, for å se fire hoder hugget ut i stein oppe i et fjell. det var kult å se det jeg bare har sett på bilder før og å faktisk være der. jeg fatter ikke at det er mulig å lage noe så bra, langt oppi fjellet. etter å ha vært her en liten stund (den ble litt mindre enn planlagt fordi jeg følte meg skikkelig dårlig denne dagen), dro vi ned til byen igjen (husker ikke om den heter black hills eller hva den het, jeg tror ikke den het rapid city, for det var der vi sov på campingplassen, dette var en litt annen by (eller en del av byen) lengre oppi "fjellet". den var utrolig koselig, og besto mest av turisme. hoteller, suvernirbutikker og andre ting. etter en liten stund tok vi et tog fra 1880 (?), som de brukte på den tiden for å komme seg blandt annet opp til "hills city", hvor toget vårt dro. det var en fin tur opp (én time), men med enda en time nedover, hvor vi så akkurat det samme, ble den litt langdryg og kjedelig. men fint var det. etter togturen dro vi tilbake på campingplassen for å grille oss pølser og hamburger og spiste oss gode og mette. vi vurderte å dra steder etter dette, men vi endte opp med å legge oss tidlig denne kvelden også. en veldig fin dag! fint å få oppleve en tredje stat i usa.



















(jeg kunne virkelig ønske jeg var flinkere å ta bilder og ikke minst å redigere dem, herregud. bildene mine er bare triste og mangler så masse, men dere ser hvertfall hva jeg har opplevd, da)

south dakota, day 1

mandag morgen klokken 05:30, etter en natt med en forferdelig "thunderstorm" satt vi oss i bilen med en ti-timers lang biltur foran oss. vi (jeg, mary, mike, madison, nathan + to hunder) dro nemlig på en liten ferie til south dakota! (nabostaten) med en ti-åring og en åtte-åring i bilen, var vi spent på hvordan bilturen skulle gå, men den gikk overraskende bra! jeg var heldig og fikk sove masse, og bilturen gikk for min del ufattelig fort (jeg mener, vi kjørte i ti timer og det føltes ut som tre) denne dagen tok vi det rolig, med tanke på den lange bilturen. vi fant frem til campingplassen vi skulle sove ved, satt opp campingvogna og slappet av litt før vi dro til taco bell for en kjapp og god middag. herregud, hvorfor har ikke norge taco bell?! nam. etter dette var vi fremdeles trøtte, så vi gikk egentlig bare å la oss etter vi hadde spist. denne natta var det atter en syk thunderstorm (masse tore og lyn (som jeg hater), regn og hagl), men til slutt fikk jeg til å sovne.













same love

denne sangen er så vakker, sterk og ærlig. jeg hørte den 32543x på radioen før jeg faktisk lyttet til teksten skikkelig (jeg vet, dårlig vane) nå tenker jeg på teksten hver gang jeg hører den. jeg bare elsker denne sangen, og musikkvideoen er også bra. om du er en av dem som er i mot homofilt ekteskap syns jeg du bør høre sangen, se videoen, lese teksten og tenke deg litt om. fortjener ikke alle sammen å være lykkelig? tenk over hva du sier og hvor vondt ord kan gjøre. jeg får tårer i øynene av setningen "a world so hateful some would rather die than be who they are"



When I was in the 3rd grade
I thought that I was gay
Cause I could draw, my uncle was
And I kept my room straight
I told my mom, tears rushing down my face
She's like, "Ben, you've loved girls since before Pre-K!"
Tripping, yeah, I guess she had a point, didn't she?
A bunch of stereotypes all in my head
I remember doing the math, like
"Yeah, I'm good at little league"
A pre-conceived idea of what it all meant
For those that like the same sex had the characteristics
The right-wing conservatives think it's a decision
And you can be cured with some treatment and religion
Man-made, rewiring of a pre-disposition, playing God
Ahh, nah, here we go
America the brave still fears what we don't know
And "God loves all his children" is somehow forgotten
But we paraphrase a book written thirty-five hundred years ago
I don't know

And I can't change
Even if I tried
Even if I wanted to
And I can't change
Even if I tried
Even if I wanted to
My love, my love, my love
She keeps me warm [x4]

If I was gay I would think hip-hop hates me
Have you read the YouTube comments lately?
"Man, that's gay" gets dropped on the daily
We've become so numb to what we're saying
Our culture founded from oppression
Yet we don't have acceptance for 'em
Call each other faggots
Behind the keys of a message board
A word rooted in hate
Yet our genre still ignores it
"Gay" is synonymous with the lesser
It's the same hate that's caused wars from religion
Gender to skin color, complexion of your pigment
The same fight that led people to walk-outs and sit-ins
Human rights for everybody, there is no difference
Live on! And be yourself!
When I was in church they taught me something else
If you preach hate at the service, those words aren't anointed
And that Holy Water that you soak in has been poisoned
When everyone else is more comfortable remaining voiceless
Rather than fighting for humans that have had their rights stolen
I might not be the same but that's not important
No freedom til we're equal
Damn right I support it

I don't know

We press play, don't press pause
Progress, march on!
With a veil over our eyes, we turn our back on the cause
'Till the day that my uncles can be united by law
Kids are walking around the hallway
Plagued by pain in their heart
A world so hateful
Some would rather die
Than be who they are
And a certificate on paper
Isn't gonna solve it all
But it's a damn good place to start
No law's gonna change us
We have to change us
Whatever god you believe in
We come from the same one
Strip away the fear, underneath, it's all the same love
About time that we raised up!

Love is patient, love is kind
Love is patient (not crying on Sundays)
Love is kind (not crying on Sundays)

surprise

ok, alle som kjenner meg vet at jeg farger håret 56378290437x i løpet av ett år, men jeg tror ikke så mange forventet at jeg skulle gå fra svart til dette:





hahahaha, det er så uvant at jeg ler hver gang jeg ser meg selv i speilet. det var en del arbeid å få det sånn det er nå og håret mitt er temmelig slitt, men med innstillinga mi "pfft, det er bare hår" så stoppet det meg ikke. jeg er klar over at fargen er ganske gul (men tro meg, tidligere i dag var det enda gulere), men jeg skal fortsette å bruke lillashampoo'en til håret blir mer blondt og mindre gult. (og kanskje farge det igjen, men det kan jeg ikke gjøre med det første)

i dag stikker jeg og familien her til den lille byen stefaren min bor i, fordi det er en slags "streetdance" akkurat som det var her sist helg og litt andre ting. og enten i morgen, søndag eller mandag stikker vi til south dakota hvor vi skal sove i campingvogn i noen netter og være superturist med kameraet rundt halsen. jeg gleder meg skikkelig! ellers storkoser jeg meg her i rundt 30 grader hver dag, åhh.

16/07

lørdag ankom jeg north dakota (nabostaten til minnesota) da jeg ble hentet av stefaren min og stebroren min. var litt nervøs siden jeg ikke har sett dem på seks år (har snakket med stefaren min masse i tlf da) men det gikk overasskende bra. det var utrolig morsomt å se stebroren min igjen (som er ett år yngre enn meg) og likevel om han er en liten badass så er han kjempegrei og morsom. vi kjørte hjem til stetanta mi, som jeg skal bo mest med resten av ferien. stefaren min jobber masse i ukedagene, så han ser jeg nok mest i helgene. det var utrolig fint å se alle igjen og ååhhh de er så koselige og geniale alle sammen!!! så her skal jeg bo (for det meste) fremover:



dette koselige huset befinner seg i en liten, koselig by i north dakota. her bor stetanta mi, steonkelen min og de to søskenbarna mine madison (10) og nathan (7-8?). det blir morsomt å se hvordan det går (siden jeg ikke er vandt med å bo med barn (enebarn he-he) men hittil har det gått veldig fint) på lørdag dro vi på en "streetdance" noe som var utrolig koselig. band som spilte, litt alkohol og en del "hi, i'm karen anna, nice to meet you". dagen etterpå spiste vi taco hos noen venner av tanta mi og ellers har jeg slappet av, brukt en del tid på internett (siden jeg endelig har wifi 24/7!!), syklet rundt i nabolaget (som er helt insanely koselig. jeg elsker virkelig små, koselige byer hvor alle kjenner alle) og i dag tidlig jogget (!!) jeg faktisk! det var sinnsykt varmt da jeg jogget, men selvfølgelig ble det overskyet med en gang jeg var ferdig. satser på ta morgendagen bringer med seg masse sol og varme (for fy søren jeg skal bli tæn as) jeg har også litt frisør-planer, som vi får se om det blir noe av. ellers så så jeg benny & joon i kveld (som er en av de fineste filmene jeg vet om (50% fordi johnny depp er så h o t og 50% fordi filmen bare er utrolig utrolig bra), koser med hunder (de har to herlige hunder (og en katt, som jeg er overasskende lite redd for (er redd for katter skjønneru))), rydder i spotify-lister, leser bøker om å bli flinkere å snakke med folk (helt seriøst. jeg er håpløs) og vrir hjernen min i håp om å finne ut hva min neste tatovering skal være. jeg har det altså veldig fint her og jeeeez jeg kommer ikke over hvor koselig det er her!! neste uke skal jeg og familien her på ferie til south dakota (nabostaten) og se blandt annet mount rushmore osv. det blir digg!

nytt mobildeksel

fant et fett mobildeksel på en butikk i duluth som sandy insisterte på å kjøpe til meg. kjempesnilt og herregud jeg elsker det!!!! (legg merke til hva skjelettene holder seg for, haha)



15/07

Jeg er nitten år og til tider veldig usikker på meg selv. Jeg sliter ofte, akkurat som alle andre, med å tenke at jeg er bra nok. Men jeg prøver stadig å jobbe med selvtilliten min, og noen ganger blir jeg skikkelig glad. De gangene jeg finner ting og sider ved meg selv som jeg synes er bra er virkelig fine. Ikke på en «åh, ja, jeg er best» og kvalm, egoistisk måte, men mer «wow, dette har du lov å være fornøyd med». Vi lever i en verden hvor det ikke alltid er «lov» å være deprimert og vi skal ha en fasade hvor alt skal virke «perfekt». Men igjen så skal vi ikke være for høy på oss selv, og det er nesten som det er galt å si «jeg er fornøyd med meg selv». Jeg har selv tatt meg selv alt for mange ganger i å tenker «herregud......» når folk skryter over alt som er bra med dem. Men greia er; det er så absolutt ikke ille å være glad i seg selv og å ha ting man er fornøyd med. Heller ikke å peke dem ut. Er du fornøyd med deg selv så er det ingenting annet enn flott! Selvtillit er kjempebra. Men tror du at du er best og perfekt og at det du er fornøyd med er det eneste som er bra, så tar du feil. Det er vel disse menneskene (som ofte ikke føler seg best og perfekt, men som utgir seg for å være det) vi ofte tenker «please, ro ned selvtillitten a'» om. For du skjønner. Det finnes ingen mennesker som er «best» her i verden. Greit, så sier vi «verdens beste mamma» eller «du er best!!», men det er mer en måte å uttrykke kjærlighet/vennskap på. Det finnes ingen som er «best» eller «perfekt» her i verden. Jeg tror at alle har godt og ondt i seg og jeg tror også på at alle er like verdifulle. Like bra. Ingen er «best», men vi kan alle være så sinnsykt bra. (jeg skriver kan fordi vi alle vet at noen ganger finnes det mennesker som kanskje har rotet bort det gode) Ingen er perfekte, men vi er alle unike og rett og slett.. mennesker. Som noen ganger gjør fantastiske ting, og noen ganger gjør feiltrinn. Men nå er jeg i ferd med å miste den røde tråden min.. Noen dager ser jeg meg selv i speilet og tenker «oi, i dag var du virkelig fin!», andre dager ikke. Noen dager kan jeg kanskje føle meg snill, omtenksom og inkluderende, andre dager kjedelig, uinteressant og ekskluderende. De gangene jeg føler jeg har lov å være fornøyd med meg selv er virkelig fine.

En ting jeg liker ved meg selv er at jeg ikke alltid må ha fart og spenning for å ha det bra/fint/gøy. Det høres kanskje teit ut å være glad for det? Men dere skjønner. Jeg er så glad for at jeg kan trives i mitt eget selskap, om det så er å se en film eller å sitte å skrive i notatboka mi. Jeg har alltid vært en ganske rolig person, selv som barn. Jeg har alltid vært ganske pysete også. Og det at jeg både har vært (og fremdeles er) rolig og pysete har gjort at jeg har gått glipp av en del ting i livet. Jeg har aldri likt karuseller, jeg kan såvidt svømme og det er så sinnsykt mye fint man kan gjøre som jeg bare rett og slett aldri har turt. Men det som er så fint, er at jeg tror at mens andre kanskje har rushet rundt, så har jeg lært meg andre bra ting. Sånn som å observere, for eksempel. Jeg er glad for at jeg er av den typen som kan vandre rundt i en gate med et smil om munnen bare fordi jeg ser så masse fascinerende og spennende. Jeg er glad for at jeg er av den typen som faktisk kan ha det skikkelig fint likevel om vi ikke gjør så mye, eller om jeg ikke gjør så mye ut av meg selv. Selvfølgelig, jeg kunne virkelig ønske jeg var mer utadvendt og snakket mer. Men det jeg mener er at jeg fremdeles kan ha det fint, ved å bare sitte der. Fordi noen ganger foretrekker jeg å sitte litt utenfor boblen og bare observere. Nyte. Smile. Jeg er glad for at jeg kan finne underholdning i små ting, og at jeg ikke kjeder meg lett. Jeg er litt rar sånn, jeg. Selvfølgelig kjeder jeg meg i blandt jeg også, men jeg er glad for at jeg ikke alltid trenger fart og spenning for å ha det fint. For ofte handler det om å sette pris på det som blir glemt. Det vi tar for gitt. Om å observere det ingen andre observerer. Om å se ting. Stillhet. Skjønner dere?

Noen ganger føler jeg at folk ikke alltid ser det jeg ser. De forstår ikke hvorfor jeg studerer den ene tingen så lenge. Forstår ikke hvorfor jeg vil ta bilde av akkurat den tingen. Ser ikke helt det jeg ser. «Det er jo bare en/ei/ett», sier dem.Jeg ser nemlig så masse fine ting rundt meg hele tiden, og jeg har lært meg å sette pris på ting. Det at andre ikke alltid ser skjønnheten i det jeg ser gjør meg trist. Men samtidig, så ser de kanskje ting jeg ikke ser? Og det er jo i grunn veldig fint? At vi ikke alle sammen ser det samme?

shopping - video!



(gjør min dag bedre ved å subscribe meg på youtube a', hihihi)

duluth

I dag ankom vi til slutt Duluth, som ligger rett ved Lake Superior. Det er en bru ikke langt bortenfor hotellet vårt, og kjører du over den er du i Wisconsin (haha, er det andre enn meg som bare tenker på That 70's Show når jeg tenker på Wisconsin?) Vi gjør det muligens i morgen veldig kjapt, bare for å få et bilde ved Wisconsin-skiltet og for at jeg da kan si at jeg har vært i tre stater, haha. Duluth er sinnsykt fint og koselig. Det er bare noe med byen som virkelig fascinerer meg og gjør at jeg liker den veldig godt. Før vi dro til hotellet stoppet vi på et sted hvor man kunne ta en eller annen "ride". Jeg tenkte først "no way", før jeg tenkte på alle bøkene jeg leser om å "si ja!" og slengte meg oppi ett av de to setene. Du ble festet med et belte og tingen kjørte nedover i god fart, før den stoppet og ble dratt oppover igjen. Det var mest for det lille "kicket" og for å se den fine utsikten. Det var langt fra så skummelt som jeg tenkte det ville bli, og jeg er glad jeg sa ja. Det gikk ikke forferdelig fort og jeg kunne lett gjort det igjen. Deretter dro vi til Gooseberry Falls, noe som også var veldig fint. Deretter dro vi til et fyrtårn, noe som var nydelig og fascinerende. Når vi kom til hotellet var jeg overlykkelig over at det var internett her, men til min store skuffelse gikk strømmen i store deler av byen (!!) noen minutter etterpå. Altstå: null internett. Da dro vi ut og så på noen butikker, der jeg fikk kjøpt meg et fett mobildeksel og en baja-hoodie (google it) som jeg har hatt lyst på sinnsykt lenge!!! (som i tillegg var på salg og veldig billig, hurra!) Deretter skulle vi prøve å finne en restaurant og etter dette ble alt tull for en liten stund. Vi vandret lenge rundt i gater (som var veldig fine å se på og som hadde band i gatene, bilutstilling og masse kult, men med en sulten mage og et vondt hode ble man litt lei) Vi gikk og gikk og gikk, men fant ingen restauranter. Til slutt fant vi heldigvis en restaurant, og jeg spiste cheeseburger og pomfri. Ah! Etter det ble energien fylt opp igjen, men da hadde klokket allerede blitt ganske mye, så vi dro tilbake til hotellet. Nå har jeg grillet s'mores (herregud, hvorfor spiser vi ikke det i norge, folkens? kjeks, sjokolade og marchmellows klæsja sammen. nam!) utenfor hotellet, gått en liten tur (herreguuud det er så fint her åhh) og endelig fått brukt litt etterlengtet tid sammen med min kjære venn Internettet. Har desverre ikke tid til å legge ved bilder nå, siden jeg må legge meg og lade opp til en lang dag i morgen. Adios! (snart er jeg i North Dakota med stetanta mi som har INTERNETT DØGNET RUNDT WOHO)

(og til mamma: sorry om jeg virket sur når du ringte meg. jeg var bare stresset, haha!) 

birthday girl



Nitten er et bra tall.
I dag er nemlig dagen jeg får mange «Grattis»'er på facebook (fra folk som egentlig driter i om jeg har bursdag eller ikke, men som føler de må gratulere meg siden det står «Karen Anna (og x antall andre) har bursdag og de tenker «jaja, hvorfor ikke») (men også noen ekstra søte, da, fra folk som (forhåpentligvis) er litt mer glad i meg) Det er også dagen hvor jeg får høre tørre kommentarer som «ja, hvordan føles det å være nitten, da?» og jeg svarer enda tørrere «høhø, nei altså, jeg kjenner de grå hårene strømme på» eller «hæ, hva sa du? hørselen min har allerede blitt dårlig, høhø». Men jeg liker bursdager. Ikke bare min egen, men andres. Folk gjør som oftest litt mer ut av en dag enn hva de egentlig ville ha gjort. Og det trenger vi i blandt. 

Likevel merker jeg at dagen blir mindre og mindre desto eldre man blir. For noen år siden fikk jeg omtrent ikke sove natten før fordi det kriblet sånn i magen. Jeg planla bursdagsparty, kjøpte inn mat og drikke og klødde i hendene etter å få åpne gaver. Nå merker jeg at gaver og alt det andre ikke er like viktig lenger. Et bursdagsselskap hadde jeg nok ikke sagt nei til, da. For jeg hadde elsket å møtt alle vennene mine i kveld, spist noe godt, kanskje drukket litt, hørt på deilig musikk og ledd til tårene sprutet og magemusklene gjorde vondt (for herregud som jeg savner vennene mine nå) Men desto eldre man blir, tror jeg at de fleste tenker mer: «wow, jeg er heldig som får lov til å fylle enda et år» og setter pris på denne dagen.



I dag har også tatoveringen min (som jeg enda ikke angrer ett eneste sekund på at jeg tok, men som heller har styrket selvtilliten min) ett-års jubileum, hurra. Det hadde vært fint å tatt en ny en i dag, men jeg tror det er lurere å vente til en av de siste dagene jeg er her, med tanke på hvor mye tid jeg bruker ute i solen (i tillegg vet jeg ikke hva jeg vil ta, så da er det nok lurest å vente)



I går kom min feminine side virkelig frem og jeg gikk til innkjøp av jentete ting sånn som en rød leppestift, neglelakk, en kjole og noen fine truser. Det er sant som de sier; at fint undertøy gjør at man føler seg bedre. Det var et tilfeldig innkjøp, men i dag passer det bra å bruke den nye kjolen min. Dagen feires ved at jeg og sånn ca ti andre (de jeg bor hos og familie av dem) spiser på Texas Road House, som jeg husker fra sist gang jeg var her hadde kjempegod mat. Jeg blir sikkert den som pynter seg mest (når en del av dere tenker «usa» tenker dere sikkert moteriktige folk som går i høyhælte dagen lang, når sannheten er at en stor del av usas befolkning er ganske late når det kommer til hvordan de kler seg) Jeg hater egentlig å pynte meg, og jeg liker ikke så godt å gå i kjoler. Men i går fant jeg en fin en og tenkte «what the heck!»/»YOLO», and all that crap, og kjørte på. Akkurat nå sitter jeg på caféen (som jeg snart blir stamkunde på, noe jeg håper ikke irriterer de ansatte (siden jeg har en tendens til å sitte her en stund når jeg først er her pga gratis wifi)) og leser gjennom gratulasjoner på facebook.
(og bare hysj; converse går til alt, folkens (sier jenta som hadde converse på juleballet i vg1)):

 

Nitten, dere.

(og fremdeles ser jeg ut som jeg er tretten, wiho!!)

02/07/2013

Sommer gjør meg så glad. I Norge er vi heldige bare vi får en liten uke med virkelig sommer og sol. Her er det sol og varme hver dag og jeg elsker å bare kunne gå i shorts, bikini og en topp hver eneste dag. Nedenfor er det en liten video hvor jeg snakker om hva jeg har gjort på hittil i USA (jada, jeg er klar over at den er litt klein). I dag var jeg på Zumba på treningssenteret her sammen med Sandy. Det var veldig morsomt og utrolig livlig! Maten her er vill. Det har omtrent bare varme måltid. Vi spiste frokost på et eller annet Pancake house en dag, og da må du ikke tro de hadde enkle pannekaker. Neida, der var det pannekaker full av is, sjokolade, bacon, sirup og alt mulig. Jeg bestilte en med bacon i, for å få det litt som en norsk middag, men da ble alle sjokket når jeg ikke ville ha sirup på. Jeg mener; sirup og bacon?! Ellers takk. Men ellers går det veldig fint. Jeg som hater brødskiver trives ganske godt med varm mat hele tiden, likevel om jeg er glad jeg tok med meg knekkebrød da det til tider kan bli litt mye med varm mat til etthvert måltid. Hm. Nå som jeg endelig har internett for en liten stund vet jeg ikke hva jeg vil skrive. Jeg kommer nok til å skrive bedre om noen uker da jeg er hos stetanta mi. Hun har internett og da slipper jeg å skrive under tidspress. For nå sitter jeg på en Coffee Shop, og blir snart hentet igjen. Vel. Hittil har jeg sett få kjekke gutter (haha). Folka her er masse mer høflig og søtere enn nordmenn. "Hi, how are you?" spør alle sammen deg av ren høflighet. Og likevel om få av dem faktisk bryr seg om hva du svarer, så syns jeg det er søtt og fint likevel. Folk kaller deg "sweety" og "sweatheart" uten at de en gang kjenner deg godt, det er også veldig søtt. Jeg har gått en del turer sammen med Sandy rundt omkring i parker osv. og åh, det er så fint her! Jeg har skikkelig lyst å få litt brunfarge på kroppen, så jeg har vært ute i sola en god del, men jeg passer på å være litt forsiktig så jeg ikke skal bli dårlig av varmen. I dag kjøpte jeg en Minnesota Vikings-drakt, en god t-skjorte og en større koffert (for det kommer jeg til å trenge) på Fretex faktisk. Under tjue dollar for alt til sammen. Wow, dette var et utrolig rotete og teit innlegg, men jeg lover å skrive bedre når jeg har bedre tid. Ha det fint! (og gjerne subscribe/del/lik/kommenter youtube-videoene mine, hihi)


(se videoene i HD!)

Ting som irriterer meg

USA





Nå sitter jeg på en Coffee Shop i USA og har endelig tilgang til internett. Hvertfall for en liten stund. Jeg har hatt det utrolig bra hittil! Elsker det her og folka jeg bor hos er kjempesøte. Den kommende uka skal jeg på Twins-Yankees baseball-kamp på selveste 4th of July, feire bursdagen min og en tur innom Mall of America! Gleder meg. Ha det fint, oppdaterer mer når jeg har tid og internett-tilgang!

reisefeber

nå er jeg litt trist, litt stressa, litt nervøs, men aller mest gira og spent! har hatt en koselig kveld med mami, fått pakket ferdig, og i morgen tidlig er jeg klar for avreise. (har ikke internett de første ukene, men stikk gjerne innom bloggen min en gang i blandt likevel, for etter noen uker bor jeg med noen som har internett og da kommer jeg sikkert til å blogge en del) (be/kryss fingrene for at flyturen går fint a'! (har litt flyskrekk skjønneru, hihi)) hade norge, sees ikke før om to måneder!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! (men med tanke på at jeg har noen timer til overs i oslo i morgen blir dette sikkert ikke helt hade, for kjenner jeg meg selv rett kommer jeg til å oppdatere dere litt i morgen også) 

01:40



jeg eier ingen selvkontroll. jeg skulle ikke kjøpe noe i byen i dag, men jeg greide ikke dy meg når jeg så denne toppen som jeg har siklet etter en stund. men jeg angrer ikke på kjøpet, jeg syns toppen er kjempefin og deilig! i dag var jeg nemlig i byen sammen med søte silje og silje eirin. dette blir siste gang jeg møter dem på en god stund. det er veldig trist. det blir liksom bare færre og færre anledninger hvor vi får møtes. men jeg ser frem til reunion til høsten en gang! vi hadde hvertfall en koselig tur til byen hvor vi kikket i butikker og spiste på burger king.

omg omg omg nå er det tirsdag, noe som betyr at jeg kan si "i morgen stikker jeg til usa". åhhhhhh, jeg gleder meg! jeg gruer meg til flyturen, gleder meg til å vandre rundt omkring på flyplasser (jeg elsker nemlig flyplasser, men hater fly), men gruer meg til å være borte så lenge fra så mange fine folk. men jeg skal ringe/skype/skrive med dem. jeg er så spent, herremin!!

st.hans

i går skulle jeg egentlig synge på st.hans-feiringa på stranda her på øya. det hele endte med at jeg måtte baile noen minutter før jeg skulle synge, rett og slett fordi jeg ikke turte. jeg sa ja for en stund siden, men de siste dagene har jeg tenkt "hvorfor?! jeg vil jo ikke uansett". for greia med meg og sang er at: noen ganger elsker jeg det, andre ganger hater jeg det. og da mener jeg hater. skjelver, gråter og føler meg helt sinnsykt ukomfortabel. jeg finner rett og slett ingen glede i å synge de gangene jeg føler det sånn. humøret var litt dårlig etter jeg hadde sagt nei, siden jeg følte jeg skuffet familien min litt som hadde gledd seg til å høre meg synge. men det gikk fint. etterhvert ble humøret bedre og jeg spiste sjokolade, kake, grillet pølse (i lompe selvfølgelig, fordi det er best), hørte koselig trekkspill-musikk, snakket, tok bilder, så på bål og grillet enda mer. det ble altså en fin kveld. mot slutten ble det kaldere og jeg ble spist opp av mygg, så vi endte med å dra hjem. når vi kom hjem så jeg og mamma en kjempekoselig film (med queen latifah som hovedrollen, og når hun er med, vet man at filmen er råbra)




















22/06/2013




i dag har vært en fin dag. jeg har besøkt bestefar og jeg og mamma har kost oss med fine, britiske serier (britene kan det med koselige serier altså!) og gilmore girls samtidig som vi har spist taco. det tristeste med å dra snart blir å være borte så lenge fra mamma og hundene. hundene er uvanlig kosete for tiden, hvertfall colin, akkurat som at han merker at jeg snart skal reise. på turen på vei til usa på onsdag skal jeg gjøre noe jeg har hatt lyst til lenge. jeg sitter nå og lager mange søte, små lapper med fine ord på. disse skal jeg legge igjen på rundt omkring på stoler, benker, inne på toaletter, osv. målet mitt er å prøve å gjøre noens dag litt bedre eller få noen til å smile. gleder meg!! hva synes dere om ideen? gjør det samme da, vel!

om å holde ut og sånn

dette innlegget er til alle dere der ute som er skolelei, akkurat sånn som jeg har vært de siste årene.

gjennom hele barneskolen og ungdomsskolen var jeg en ganske flink elev. jeg fikk gode karakterer, gjorde leksene mine, øvde til prøver og sto på. når jeg startet på videregående, ble fagene vanskeligere, nivået annerledes, internatlivet mer spennende enn lekser og jeg begynte bare generelt å bli lei av skolearbeid. karakterene jeg går ut med nå i vg3 er langt fra like gode som de var når jeg gikk ut av tiende. etterhvert som tiden på vgs fløy, ble jeg mer og mer skolelei. før vgs tenkte jeg "herrlighet, tenk at folk dropper ut av vgs, da!" men nå, etter tre år med vgs forstår jeg dem utrolig godt. jeg har aldri før i hele mitt liv vært så skolelei som jeg var i vg3. jeg fikk ikke til å gjøre lekser mer, og karakterene sank en del. hvertfall om man sammenligner de med ungdomsskole-karakterene mine. jeg merket godt at dette påvirket selvtilliten min. tanker som "jeg får ikke til en dritt lengre", "hvorfor er jeg ikke flink lengre?!", "er jeg bare lat?" gjorde at jeg ble sint, sur og irritert på meg selv. jeg prøvde mange ganger å ta meg sammen, og det funket noen få dager før det ble like ille igjen. men, samtidig som jeg ofte prøvde å presse meg selv til å bli flinkere, hadde jeg alltid denne tanken i bakhodet (en gang hadde jeg den faktisk på en lapp ved siden av senga mi): "karen anna. karakterer er ikke alt her i livet!" og vet du hva? det var noe av det smarteste jeg kunne gjort! det høres kanskje teit ut, hæ? for karakterer er viktig. absolutt. det kan avgjøre mye om valgene du tar i fremtiden og mulighetene du har foran deg. men er karakterer det viktigeste? nei. og jeg bestemte meg for at noen karakterer ikke skulle få definere meg som person, hva jeg er i stand til eller hvor "flink" jeg er. for vet du hva? likevel om jeg kanskje ikke er flink i økonomi eller historie, så kan jeg være sabla flink til en haug med andre ting! jeg innså etterhvert i vg3 at jeg ikke hadde energi eller motivasjon til å få like gode karakterer som før. jeg prøvde det som  var mitt beste, og dette fikk være nok. det er kanskje ikke den innstillingen alle foreldre og lærere vil høre, men det var dette som fikk meg til å holde ut. jeg prøver ikke med dette innlegget å få dere til å drite i skolen. langt i fra. jeg prøver bare å få dere til å ikke gi opp på dere selv, bare fordi dere kanskje ikke får gode karakterer. prøv å gjør deres beste, men om ditt beste ikke alltid er nok til å nå de høyeste kravene på skolen, ikke la dette bryte deg ned! du er så mye mer enn disse karakterene!!! jeg har troen på at vi alle har noe vi er god i, som vi kommer til å finne ut av før eller siden. jeg kommer aldri til å bli flink i matte, økonomi eller å huske viktige årstall (med mindre jeg plutselig får en stor interesse for dette, som gjør at jeg vil og får til å jobbe hardt med det), men hallo! jeg kan da vel være flink i andre ting!

til alle dere som er helt utrolig skolelei og ikke vet hvordan dere skal holde ut x antall år med ungdomsskole/vgs; prøv å hold ut! følelsen dere får av å være ferdig med tretten års skolegang er fantastisk. det er deilig å få alle tretten årene unnagjort. men husk at om dere ikke får det til, så er det ikke krise. du er flink, likevel. og skole og fag kan man alltids ta opp igjen senere.

(og til foreldre: oppmuntring til å gjøre det bra på skolen er kjempefint, fortsett med det! men pass på å ikke krev så mye av barna deres at det ødelegger troen dems på dem selv om de ikke når målene hver gang. please. foreldre som krever 6'ere av barna sine etter hver prøve, og kjefter på dem om de ikke alltid gjør det bra er det styggeste jeg ser)

brownies og eksamensresultat



i dag når jeg våknet var det første jeg gjorde å ringe skolen, siden det i dag var kunngjøring av eksamenskarakterene. jeg var kjempespent og 89,7% sikker på at jeg kom til å stryke i økonomi, siden den gikk sinnsykt dårlig. men neida! 3'er i økonomi og 4'ere i norsk hovedmål og sidemål!!!! jeg ble ufattelig glad, og følelsen av å tenke "shit fyfasan, jeg er helt ferdig med vgs nå!" var farlig fin. jeg er utrolig glad for at jeg hadde innstillingen om at jeg kom til å stryke, for da er lettelsen og gleden enda større av å ikke gjøre det. hadde jeg strøket og hatt innstillingen over at det gikk bra, hadde jeg nok blitt utrolig skuffet. men herregud, nå skal jeg ta en velfortjent sommerferie og feire at jeg er ferdig med videregående!! (mange utropstegn her men hallo!!!!) nå feirer jeg med å lage brownies, nam. til høyre der oppe ser dere forresten den nydelige ryggsekken jeg kjøpte meg i går på fretex til bare 35,- herregud, forstår dere hvorfor jeg elsker fretex eller?!

nedtellingsupdate: det er nå bare fem dager til jeg sitter på flyet!!!!! 

grunner til at sommeren er best


- selvfølgelig: sol og varme. (altså det er jo norge det er snakk om, så sommeren (hvertfall her jeg bor) blir sjeldent sånn superfantastisk når det kommer til sol og varme, men det er hvertfall 34567x bedre enn vinteren og de få virkelig fine dagene vi får settes stor pris på)
- musikk er bra året rundt, men om sommeren blir musikk bare sånn fjsfjshsjs åhh enda mer fantastisk
- man kan ligge i telt
- grilling, alkohol og sene, lyse kvelder sammen med venner
- jeg har bursdag
- man kan bare slenge på seg en shorts og en topp og gå ut i stedet for å tenke og gruble og måtte slenge på seg tusen varme plagg 
- verden ser rett og slett finere ut
- blomster
- kyss, klem og kos blir mye finere og koseligere 



- det er tiden på året hvor man som oftest kan unne seg en velfortjent ferie (helst til et annet land) sånn som at jeg i år skal til usa!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! (jeg vet jeg tyter hull i hodet på dere om dette, men herregud jeg er så glad og jeg gleder meg sånn og i dag er det bare en uke igjen omg)

- man ser gjerne familie oftere
- se rundt deg. de aller fleste er mye gladere om sommeren. fint vær og litt ekstra fri gjør oss alle litt hyggeligere og gladere. det er fint
- det er festivalsesong!! og festival er f a n t a s t i s k (lol jeg har bare vært på jugendfest (tre dager) men det var rått, og da kan jeg tenke meg at de større festivalene er det også)
- konserter
- klærne i butikkene er finere, og shopping blir mye bedre
- jordbær og drikke med isbiter i blir masse bedre
- man kan sole seg og bli brun!!! (jeg må innrømme at jeg liker å merke at jeg blir brun. tanorexi here i come lixm xDxD)
- mange av oss har sommerferie og får tid til å gjøre det vi vil og kose oss med venner og finne på ting man ikke har tid til til vanlig

hvilken årstid liker du best?
hva liker du best med sommeren? 
fortell meg noe kult du skal i sommer!
 
(eller noe du kunne ønske du skulle!)

Et nytt kapittel

En epoke i livet er nå over. Det er rart, fantastisk og trist - alt på en gang. Jeg føler på savn, glede, lykke over å være ferdig med videregående og vedmodighet (?) over å slutte på verdens mest fantastiske skole som har gitt meg de (hittil) beste årene i mitt liv. I løpet av disse tre årene har jeg fått tatt del i så utrolig masse fint. Så klart har det vært mange lange og kjedelige hverdager, og det har til og med vært noen dager hvor jeg har lagt meg ned i senga og latt tårene strømme ned ansiktet mitt i frustrasjon over skole, prøver, innleveringer, tentamener, lekser og eksamener (og noen ganger også over gutter) Noen ganger har jeg til og med vært dritt lei av internatlivet og å bo så nært andre mennesker 24/7. Men stort sett har internatlivet vært fantastisk koselig og i løpet av disse tre årene har det skjedd masse spennende, nytt, lærerikt og koselig. Jeg har fått venner jeg tror og håper på at jeg kan holde konktakten med resten av livet, hatt x antall filmkvelder og tacokvelder, overnattinger, gått på møter og lovsangskvelder, vært på UL, Giske, Jugend, Pit-Stop, tatt tatovering, feiret bursdager, forandret meninger, tullet med råne-biler utenfor internatene, baket cupcakes med Merete midt på natta (det vil si: hun baket, jeg så på (og spiste)), hatt vannkrig, blitt forelsket (kanskje litt for mange ganger), hatt ett forhold, vært på hyttetur, kysset, drukket, festet, hatt en ok russetid, gjort russeknuter, vært på shopping med venninner, ledd til magemusklene gjorde vondt og tårene sprutet og ufattelig masse mer. Takk til den fine klassen min, de fine vennene mine og alle andre som har vært med på å gjort disse tre årene så utrolig bra.

Disse tre årene, i en alder hvor man forandrer seg fælt, har på godt og vondt lært meg mer om meg selv og ikke minst lært meg mer om hvordan jeg vil være. Jeg har gjort fine ting, men også dumme ting jeg har angret på. Men samtidig har disse vært en oppvekker og en lærepenge. Jeg er fremdeles en forvirret, liten drittunge som den ene dagen vil ha dreads og den andre dagen krøller, men likevel har jeg vokst mye på disse årene og jeg har hvertfall kommet meg ett skritt nærmere det å "finne seg selv" eller hva søren det er alle prater om.

#blogg #livet #forandringer #vgs #videregående #opplevelser
(ja, hashtags er visst en ny ting på blogg.no. det er kanskje teit, men i grunn ikke så dumt, så jeg prøver meg på det) 

Draw My Life



(se den i HD!)

sommerferie og video

5'er på engelsk eksamen muntlig!!!!!!!!!!!
3 dager til jeg flytter hjem igjen!
14 dager til jeg er på vei til USA!
ferdig med 13 år med skole!
lykkelig? neida, bare litt

youtube@karenannas


følger dere med om jeg starter å lage videoer i sommer?

7/06/2013





yess/hallelujah/wiho/glede
jeg kom opp i eksamen i dag!!!! det er digg fordi
1. jeg får hele fire dager å forberede meg på
2. jeg kom opp i engelsk og var så heldig at jeg fikk en veldig grei oppgave/tema
3. på tirsdag er jeg ferdig med eksamen/prøver/innleveringer/framføringer!!
4. nå slipper jeg å vente mer, nå vet jeg hva jeg har eksamen i og jeg er klar for å gjøre mitt beste og få det overstått!
5. åtte dager til sommerferie

(jeg kom forresten frem til at jeg kommer til å blogge på denne bloggen i usa i sommer)

rastløs

jeg tyter i ett sett om noe jeg vet dere egentlig driter i. dere bryr dere da vel ikke om hvor mange dager jeg har igjen av skolen, når dere selv har deres egen nedtelling. men jeg må bare minne meg selv hver dag på hvor få dager det er til jeg kan stikke herfra. jeg er så klar for å komme meg videre!!!!

10 dager

som går så alt for sakte

og det å bare vente er så kjedelig. jeg er så rastløs!!
gi meg muntlig eksamen så jeg kan få det overgjort, pakke tingene mine, vaske ned rommet og stikke!

er det ikke typisk, at når du faktisk vil at tiden skal gå fort, så går den treigere enn noen sinne?

jeg er så rastløs

h
e
r
r
e
g
u
d

spørsmål: jeg vil prøve å blogge så ofte jeg kan i usa, så sant jeg har tilgang til internett (noe jeg ikke har hele tiden, men for det meste av ferien tror jeg) en venninne foreslo at jeg kunne lage en egen usa-blogg, men jeg er usikker. tror i grunn jeg bare vil blogge på denne her. men hva syns (jeg suger forresten: skrives det egentlig syns eller synes? hjelp) dere? 

ønskeliste

vi mennesker er så teite
blir aldri fornøyde
har alltid lyst på noe nytt
og suger til å spare penger
(hvertfall er jeg sånn)

akkurat nå er det mye jeg ønsker meg:

for eksempel et polaroidkamera!!! åh, det har jeg skikkelig lyst på

 
ellers hadde det vært ganske ok med en ny pc, siden den jeg har nå begynner å se sine siste dager. men dette har jeg ikke råd til nå, da. men dette er tross alt bare en ønskeliste.


svarte converse har jeg hatt lyst på evig lenge. har hatt andre farger, men aldri noen helt svarte. men det er så greit, for svart går til alt og converse er så fine og ahhh. når jeg endelig fikk ræva i gir og kjøpte noen billige på ebay hadde jeg bestilt feil størrelse så jeg måtte selge de igjen, lol. men dette skal jeg kjøpe meg i usa i sommer, siden usa er billigere!

nå har jeg faktisk startet å bruke eyeliner til hverdags (hvertfall av og til)(før sminket jeg meg nemlig aldri) og da er det litt dumt at eyelineren jeg har begynner å gå tom, derfor ønsker jeg meg en ny en:

et nytt og stort minnekort er noe som hadde vært digg å hatt til i sommer da jeg kommer til å ta mange bilder og filme masse. tror jeg kjøper det i usa (igjen: det meste er billigere i usa)

bøker av keri smith har jeg også hatt lyst på lenge, hvertfall bøkene wreck this journal, finish this book og how to be an explorer of the world
åhh de skal jeg se om jeg får kjøpt i usa de også, jeg må ha dem





ellers så ønsker jeg meg ting som nye klær, rød leppestift (om jeg passer i det), ring i nesen (men jeg er for pyse til å ta det), flere hull i ørene, pastellfarget/blondt hår eller brunt hår med dreads (vet ikke om jeg gjør noe av dette, men kommer helt sikker til å gjøre ett eller annet med håret mitt i sommer) og sist men ikke minst; flere tatoveringer. aner ikke hva jeg vil ta, men vil komme på noe, så kanskje jeg kan ta det i usa også.

hva ønsker du deg for tiden? 

03/06/2013

er det ikke sånn at når man er møkk lei må man prøve å grave frem de fine
tingene og prøve å "tenke positivt" og alt dette bullshittet? jeg prøver;

♡ ting som gjør meg glad: ♡

én vakker himmel. to. tolv dager igjen til jeg skal brenne alle stygge skoleark og pakke sammen tre år av livet mitt i bokser og bagger. tre. tre bra sanger: rev theory - hell yeah, cocorosie - werewolf, the 1975 - sex. fire. (nå måtte jeg slutte med tall-systemet, for jeg kom ikke på mer, så da skriver jeg bare fine ting som gjør meg glad) at jeg bare har én eksamen igjen (!!!) fem. ei fin helg hjemme hos mamma og hundene, med besøk av fine elise rebekka. seks. at det egentlig ikke gjør så mye at rommet er litt rotete fordi jeg driver å pakke og da går det greit. syv. at jeg har fått solgt litt ting og klær jeg ikke bruker så jeg har tjent litt penger. åtte. amerikasnakk-og planlegging sammen med mamma. ni.  at jeg tror norsk sidemål gikk ganske greit. ti. at man får noen dager der man bare åhhh jaa yess nå ble eyelineren bra hallalujah.



Hva er fint i livet ditt akkurat nå?

28/05/2013

2/4 eksamener unnagjort, fuck yeah!!!!!

her har dere et tips om dere er like lei av klærne deres som jeg er:
1. finn en t-skjorte du vil piffe opp
2. finn en saks
3. klipp av ermene
og vips - så får du en freshhhh topp:





desverre blir dere ikke like kul som meg da =/


(og ja: humøret mitt har blitt litt bedre) 

26/05/2013

20
bare tjue føkkings dager
og så virker de så uutholdelige
de går på en måte fort, men samtidig så utrolig sakte
og på disse tjue dagene skal jeg ha tre eksamener til?

økonomieksamen på torsdag gikk ræva. rett og slett ræva
jeg trodde det skulle gå ganske ok, men når jeg satt der måtte jeg
hoppe over store deler av oppgavene, fordi jeg ikke forsto en dritt
er forberedt på å stryke, så får jeg heller bli positivt overrasket

jeg er så trøtt og slapp og sliten og lei
og nesten alt irriterer meg
derfor trives jeg for tiden best helt alene
på mitt eget rom
det er kjipt, siden jeg burde nyte disse tjue dagene
sammen med folka jeg ikke kommer til å se på over to måneder
men det eneste jeg har lyst til er å ligge på rommet
og vente på at de tjue dagene skal gå over

har én god nyhet da:
dere merket at jeg sa tjue dager
det er fordi jeg er ferdig den femtende juni
i stedet for den tjuende
fordi vi har enten muntlig-eksamen den niende (?) eller trettende
og avslutningsfest den femtende og da kan jeg dra HJEM

la meg få tilbake energien
og la disse tjue dagene bli fine og
la dem gå sabla fort 

25/05/2013

Det var noe virkelig fascinerende med denne karen.
Wow.
Elsker stemmen og musikken hans.



Lik/subscribe/del og gi han den oppmerksomheten han fortjener.

24/05/2013







22/05/2013

Det er greit at å gjøre sitt beste er bra nok, men hva når man ikke lenger får til å gjøre det en gang? Er jeg bare lat?

20/05/2013

teller dager. 31. det eneste jeg blogger om (og tenker på) er hvor mye jeg lengter etter sommeren, og hvor glad jeg blir dagen jeg er ferdig med videregående. ikke misforstå, jeg koser meg her, og det har vært mange fine dager i det siste, med både russefeiring og sol. men jeg får ikke til å puste helt ut før jeg er ferdig med de 4 eksamenene. de ligger der i bakhodet hele tiden og irriterer. 31. 31 dager til jeg er ferdig på denne skolen og kan nyte noen dager med mamma, lade kamera og pakke kofferten før jeg stikker av gårde til amerika. jeg gleder meg noe så sinnsykt. det eneste som svirrer rundt i hodet på meg for tiden er vel egentlig: usa usa usa, sommer, taco (jeg elsker taco herregud), eksamen, skole, og tatovering. (for jeg vil så gjerne ta en tatovering til i sommer, men jeg må bare finne ut hva jeg vil ta) det irriterer meg at det er bare dette som er i hodet mitt, for det gjør meg lite kreativ. jeg bare venter. skjønner du? du får liksom ikke gjort noe, fult og helt, før det du venter på er over. men jeg skal prøve å nyte disse 31 dagene og ikke bare telle dem ned. det skal jeg.



dette bildet tok jeg den attende mai, da jeg gikk tur med tante, mamma og søskenbarnet mitt. havet er noe av det nydeligeste jeg vet om.

14/05/2013

det er når du hører indian summer av highasakite du har lyst å stå ute
og kjenne musikken dunke i hjertet på en eller annen festival.
det er når du er heldig og får en solskinnsdag i mai at du virkelig får
lyst til å ligge ute og slikke sol og drikke iskald cola med isbiter i.
det er når eksamenssnakk virkelig blir aktuelt og du teller ned dager til
sommerferie at det går opp for deg for få dager det er igjen til sommerferie.
det er når du tenker på hvor lei du er av norge og alle omgivelsene rundt deg at du
teller ned dager og har sommerfugler i magen med tanke på at du skal på ferie i sommer.
det er når du hører 999 av kent at du får lyst til å hoppe rundt i solskinn
i bare shorts og en fin topp sammen med gode venner.
det er når du kjenner lukten av sjø du får lyst å ligge ved stranda og slappe av.
det er når du ser det kommer jordbær i butikkene du får lyst å ligge ute
i sola og dyppe jordbær i sukker og vaniljesaus.


//privat

det er når du leser en bok du tenker på hvor mye
finere det blir å ligge ute og lese den i sommer.
det er når du hører på seaside av the kooks at du får den fhjfsjhfsjfhsjghj følelsen av
at du bare vil ha sommer med en eneste gang. jeg vil jeg vil jeg vil ha det
det er når du ser på gamle feriebilder du får lyst å sette deg på flyet med en eneste gang.
det er når du får
en liten solskinnsdag
du hører fuglene kvitre
du ser gresset blir grønt rundt deg
du føler været bli varmere
den stygge hvepsen svirre utenfor vinduet ditt
at du tenker

herregud det er snart sommer

12/05/2013

plutselig skjer alt så fort. det er fint, for jeg lengter etter å komme meg videre. trenger det.
men samtidig skremmer det meg. det skremmer meg på den måten at alt plutselig skjer så fort. jeg rekker ikke tenke. puste. hvile.

tid.

  • om fem dager er russetiden over, og jeg har bare tatt rundt seksten av de mange russeknutene jeg tenkte jeg skulle ta
  • om tre dager får vi vite tre av de fire eksamenene vi skal opp i. jeg vil ikke. faen så stygt eksamen er (unnskyld ordbruken)
  • om trettini dager er jeg ferdi på denne skolen. innen de trettini dagene er over har jeg lyst å grille og snakke og le og kose meg med folkene her som jeg ikke kommer til å se på lenge
  • om førtifem dager sitter jeg på flyet til usa (!!!) bare seks dager etter at jeg har tatt sommerferie og satt meg i stua til mamma. det er trist at jeg såvidt får se henne igjen før jeg stikker igjen. 
  • om hundreogseks dager er jeg i oslo. på et nytt, ukjent sted, uten at jeg kjenner en sjel. det skremmer meg, men på en fin måte. det er litt deilig å starte på nytt, og jeg liker at jeg må utfordre meg selv.



alt jeg har sett frem til så lenge, skjer snart. det er fantastisk, herlig og jeg gleder meg sinnsykt.

men jeg skal ikke lyve. det er skremmende, og det er travelt.
i tillegg gjør skole meg så lei. den tapper meg for energi, og følelsen av å ikke lenger få til så mye gjør meg enda mer lei. 



men

trettini dager
jeg skal holde ut

jeg skal prøve å bruke fritiden jeg har innimellom til masse bra

deretter skal jeg ta en velfortjent sommerferie
herregud så bra det skal bli 

My dreamday - part two


16:22
jeg har akkurat sett slutten av en gilmore girls episode som gikk på tv'en
men begynner å bli alt for rastløs
jeg går mot badet igjen

16:53
jeg ser meg selv i speilet og tenker:
oi, i dag var du 
fin, karen anna
den nye, lyseblå kjolen med de hvite prikkene på kler deg,
og alt med den fremhever de fine tingene ved kroppen min
for likevel om jeg ikke alltid føler det, så er det masse fint ved den
jeg retter litt på panneluggen

tar en slurk av colaflaska jeg har i kjøleskapet
tar en tyggis
slenger på meg conversa og finner frem den
nydelige, fargerike sekken jeg ble forelsket i for noen dager siden
så løper jeg ut av døren

16:59
hjertet mitt hamrer så fort at det kjennes ut som
det skal hoppe ut av halsen min
jeg blir klam i hendene
og jeg skjelver
men med en gang jeg runder hjørnet og får øye på
den koselige caféen vi skulle møtes ved, får jeg en ro i kroppen
han står der
han
han som alle klissete nynorsk-bloggere refererer til som "han fine"
han står der
med det fineste håret fult av dreads
en søt skjorte, en hel del tatoveringer på høyrearmen, isblå øyne og
det fineste smilet jeg noensinne har sett
med en gang han ser på meg blir jeg rolig
samtidig som sommerfuglene
danser zumba inni magen min
det er uvant
og rart

det har aldri vært sånn før
hos andre gutter har jeg alltid gruet meg
aldri fått til å slappe av
men
hos denne gutten
føles det bare
fint
rett og slett: fint

17:00
han er ikke min enda. men kanskje han blir det til slutt?

jeg småløper mot han
og han klemmer meg
den varmeste og deiligeste klemmen
jeg noensinne har fått
takk for sist, sier han
du er vakker, sier han
jeg kjenner jeg blir rød i kinnene,
sier at han ikke ser så værst ut selv heller
latter
så tar han hånden min og holder den stramt

17:04
jeg bestiller en kakao, siden jeg ennå ikke har lært meg å like kaffe
han ler av meg, sier jeg er søt som ikke liker det han
refererer til som verdens beste drikk
vi snakker om alt og ingenting
bøker vi har lest
sanger vi har oppdaget
ferieminner fra femteklasse
hva vi liker, og hva vi ikke liker
vi er ikke enig i alt, men det behøver vi ikke heller
vi respekterer at vi er litt forskjellige
det er jo bare fint
de få stillhetene som blir, er ikke pinlige stillheter
det er fine stillheter
jeg tør å være meg selv, og samtalen går så lett
jeg trenger ikke gruble og tenke og fundere
og granske hjernen etter samtaleemner
de kommer av seg selv

18:05
vi går ute
langs stranda
det er juli
og det er varmt
vinden blåser mot hånden min som ble fylt med enda mer kroppskunst for tre dager siden
han holder hånda mi
det virker som han liker det
for det er alltid han som tar den først
vi snakker om fedre som ikke har vært til stede
familiemedlemmer vi har mistet
vi snakker om alt
samtidig som vi ser på alle lysene rundt oss
alt er så fint
sånn skulle det vært for alltid
men jeg tror ikke jeg tror på
"for alltid", derfor nyter jeg hvert eneste sekund
akkurat nå
akkurat her
 
19:15
en litt kjøligere vind har kommet
og han ser jeg fryser
"vil du ha jakken min?" jeg sier det går fint
men han insisterer
han tar den fine jakken sin over skuldrene mine
og jeg trekker inn den søte duften av parfymen hans
"nå starter den snart, vi må gå", sier han, og
vi småløper bort mot lokalet

19:31
det er en trang kø
det lukter en blanding av
forskjellige parfymer, øl og sigaretter
han holder meg, og passer på så jeg ikke blir skvist
blandt den store folkemengden
når vi kommer inn løper vi som små fjortissjenter
helt til fremmerste rad
vi venter
begge to like spente
som barn på julaften
vi forveksler kyss
kyss så fine og gode og myke
at jeg ikke får til annet enn å smile

19:45
lysene slukkes
folkemengden hyler
og favorittbandet til oss begge entrer scenen
vi hopper opp og ned og er ikke sjenerte
vi hyler og skriker og synger og danser
jeg får frysninger da de spiller favorittsangen min
vi smiler
ler
kysser
drikker en gang i blandt av øl'en vi holder i hånden
vi lever
vi lukker øyne og nyter musikken
han holder rundt meg

21:58
vi babler i vei om alt som var bra med konserten
om at den var best
om at han fikk tak i plekteret som gitaristen kastet ned av scena
om at jeg tok vokalisten i hånda
vi ler og fniser og smiler

22:06
vi kjøper en hamburger og går langs stranden igjen
snakker om mål vi har oppnådd
og ting vi fremdeles drømmer om
noen realistiske
andre helt urealistiske

23:01
vi står utenfor leiligheten min
han sier han har hatt den fineste kvelden i sitt liv
jeg sier "ditto" på en så teit måte at vi begge ler og ler
han vil møte meg igjen, sier han
på søndag, sier jeg
så holder han meg
drar meg nærere han
og så kysser vi

23:13
sommerfuglene har adhd når jeg ligger i sengen og prøver å sove
de løper maraton
jeg drar frem polaroidbildet vi tok av oss selv under konserten
henger det på veggen blandt de andre
krysser fingre
men tør ikke være sikker
men håper sterkt
at jeg for alltid vil se tilbake på det bildet med latter og glede



men realiteten er: jeg har ingen platespiller,

jeg har ingen polaroidbilder hengende på en mursteinsvegg
eller en leilighet i england
og heller ingen sommerfugler i magen
jeg har ingen mann med dreads som holder meg i hånden
men en dag har jeg det kanskje - kanskje ikke, kanskje til og med noe helt annerledes?
er det ikke litt fint, at vi ikke vet?


My dreamday - part one


akkurat nå skal jeg drømme meg bort.
jeg skal nemlig beskrive min drømmedag for dere:


12:04
jeg har akkurat våknet, strekker meg, og gnir føttene inntil det myke
teppet som ligger ved føttene mine.

12:05
jeg åpner øynene mine og får
øye på veggen. veggen, som er noe av det fineste jeg har.
den brun-røde murveggen, dekorert med polaroidbilder
som igjen er dekorert av minner som både har fått meg til å
le og gråte i ettertid. bilder av mennesker og opplevelser
som virkelig har fått meg til å føle meg levende. 
jeg bare ligger her en stund

12:16
jeg studerer solstrålene som danser forsiktig på veggen. kjenner varmen av
den, samtidig som jeg ser de forsiktige regndråpene på vinduet.
jeg reiser meg opp, og går på kjøkkenet

13:11
jeg har akkurat spist en god frokost, uten å ha stresset med noe som helst.
drukket appelsinjuice, som er det beste man kan drikke om morgenen,
og spist toastet skive med egg & bacon
og samtidig som jeg har spist har jeg lest i boka jeg holder på med
den er fin hittil, tenker jeg.

13:14
jeg finner frem vinylplatene mine og velger josh record,
for så å skru volumet opp på full guffe
deretter kler jeg av meg, og går inn til badet.
jeg kjenner det varme vannet renne nedover kroppen min, og jeg tenker
at dette er en av de fineste følelsene jeg vet om.
jeg dusjer i en halvtime med baderomsdøren åpen,
fordi jeg kan, og for å høre musikken fra stuen best mulig.

13:45
bytter jeg til paskalevs' i spy og danser omkring på
badet mens jeg prøver å få til en noenlunde ok eyeliner
etter en stund må jeg konkludere med at
i dag er en bra eyeliner dag, og et stort smil brer seg om munnen min

14:01
finner jeg frem den nye buksa og den fine genseren min
som jeg kjøpte på den koselige bruktbutikken rett nede i gata i går
som den fineste, eldre dama jeg vet om eier. hun som alltid spør
"hvordan går det?" og virkelig mener det. det er for få folk som henne her i verden,
tenker jeg.
sommerfuglene flyver rundt i magen så fort at jeg blir kvalm
hendene skjelver, men på en fin måte
jeg smiler og gleder meg og tenker at denne dagen skal bli bra

14:05
det er fredag/med andre ord dagen jeg liker aller best av
de syv jeg har å velge mellom
det er fredag, og jeg har fri fra jobben
fredag. dagen elever jubler over at det er helg
dagen familier for en gangs skyld samles rundt
bordet/sofaen for å spise taco
dagen vi bryter med vanene vi har lagt oss i uken
dagen vi føler oss litt friere

14:10
jeg setter på jake bugg så høyt at naboene hadde
klaget om de var hjemme. men jeg vet at de alle er på jobb
nå, så jeg synger og danser for full hals

14:24
skyper jeg med mamma og snakker om
det som er bra og det som ikke har vært så bra
jeg teller ned dager
10 dager til jeg møter mamma igjen
44 til jeg møter stepappa igjen

15:00
går jeg ut i englands gater (hvor i england har jeg ikke peiling på,
for akkurat hvor i england vet jeg ikke hvor jeg ville bodd), hvor bakken fremdeles
er litt våt, men hvor solen skinner og varmer meg så mye
at jeg ikke fryser likevel om jeg bare har den tynne dongerijakka på meg
jeg går der bare og observerer
jeg liker å observere mennesker rundt meg
de er så fine
unike
alle sammen
flere smiler til meg og sier "good day, how are you?"
på den fineste britiske aksenten, når de går forbi meg
jeg setter meg ned på en benk i parken, tar frem
notatblokken, og skriver om det jeg ser rundt meg
så begynner det å regne, og jeg løper tilbake til
leiligheten min
men det gjør ikke noe at det regner
ikke sånn egentlig
det pøsregner til og med - og jeg liker det

16:01
er jeg inne igjen, tørker håret med en håndduk,
og retter opp sminken
bare én time igjen, tenker jeg
én time
også smiler jeg litt mer

(del to kommer snart) 

16/03/2013

For noen dager siden kjøpte jeg denne fine tingen som pynter opp rommet mitt litt:
I tillegg fikk jeg en av rosene Merete kjøpte, som jeg satte i en glasscola-flaske, fordi jeg synes de flaskene er så fine.







Blomster er så fint. Forstår ikke hvorfor jeg ikke har kjøpt flere før (sikkert fordi de dør en uke etter jeg har fått dem. skal bli morsomt å se hvor lenge disse lever)

16/04/2013

Å glede seg til noe er fint. Det er noe av det som får meg til å føle meg levende. Håpet og gleden om at noe utenfor det vi har fått i rutine som en hverdag skal skje. Noe som ikke skjer hver dag. Noe en kan se frem til. Litt action i hverdagen! De siste ukene har jeg hatt masse å se frem til, og det gjør meg så glad. Sist uke gledet jeg meg til musikalfremføring. På skolen min satt vi opp en kristen musikal kalt "Victory", og etter flere måneder med øving ble det premiere sist torsdag. Vi viste den også frem i Ålesund og Herøy på fredag og søndag. Jeg er utrolig stolt over meg selv, og ikke minst alle andre som var med på dette. Vi er en fin gjeng, og musikalen ble kjempebra! Vi har fått masse skryt og det er fint å se at folk setter pris på noe man har brukt såpass masse innsats og timer på. Det har vært så fint å ta del i det!

I dager hvor man er lei av så mangt, blir det deilig å komme seg bort litt. Jeg er så ufattelig sliten og utmattet, samtidig som jeg er så rastløs at det kribler i kroppen. Kan ikke vente med å bli ferdig med videregående. Jeg har ikke ord for hvor deilig det skal bli. Jeg er rastløs på den måten at jeg trenger mer spenning. Jeg trenger at ting skjer, at jeg får flere opplevelser. Heldigvis er jeg i ferd med å få dette. På torsdag skal jeg ta fly, spise på restaurant, vandre rundt i Norges hovedstad, kanskje unne meg selv en ny bukse, ta bilder, spise litt mer, hyle blandt tusenvis av ville tenåringsjenter, kjenne musikken dunke i hjertet, le, synge for full hals og leve. 

En annen ting som gjør meg glad, er å oppdage nye artister. Akkurat nå har jeg forelsket meg i Jake Bugg, en gutt fra England som er like gammel som meg, med en fantastisk og unik stemme, og musikk som gir meg frysninger:

07/04/2013

I stressende dager fylt av historieprøver, musikaløving og andre ting, er det ikke lett å finne tid eller inspirasjon til blogging. Dette er ikke en unnskyldning, bare ren fakta over hvordan livet som tredjeklassing på videregående er i blandt. Frustrasjon, tårer, gleder og latter har alt sammen preget dagene mine i det siste. Frustrasjon over at prøven man øvde masse til ikke gikk så bra. Glede over å få én ekstra fridag. Glede over at man har masse å se frem til, tross i at dagene er preget av en del stress.

I tillegg til alt som skjer, skal jeg oppi alt ta store valg. Det er i denne tiden jeg virkelig tenker på hvor viktig det er at du tar egne valg. At du velger akkurat det du selv vil. Hadde jeg hørt på alle ungdommene rundt meg for tre år siden da jeg skulle velge videregående, hadde jeg nok ikke endt opp på den skolen jeg går på i dag. Men herregud så glad jeg er for at jeg valgte som jeg gjorde! Jeg har fått venner og opplevelser her som jeg kommer til å bære i hjertet mitt for resten av livet. Nå som jeg snart er ferdig med videregående er det tid for å velge hva man skal etterpå. Det er kanskje hakket vanskeligere enn å velge videregående, og kanskje også hakket viktigere. En liten oppfordring til alle som er i samme situasjon som meg er å lytte til hva du selv vil, og ikke alle andre. Både familie og venner vil helt sikkert prøve å påvirke deg en hel del. Tips og råd er gull verdt, men ikke la noen ta valget for deg. Hva er vitsen i å hoppe inn i et studie med en master-grad om du overhodet ikke har motivasjon eller interesserer deg for faget? Eller kanskje; hva er vitsen med å ta et friår om du virkerlig er gira på å studere noe? Og hva er vitsen med å hoppe inn i et studie når du ikke har en eneste anelse om hva du vil studere? Alle mennesker er forskjellige, og noen ganger irriterer det meg at folk ikke forstår dette. Noen har planen klar med en gang. Gå videregående - starte på universitet - komme seg ut i arbeidslivet. Andre bruker kanskje flere år på å prøve ut forskjellige ting og finne ut hva man ønsker å drive med senere i livet. Og dette ser jeg ikke noe gærent i. Kanskje er det smartere økonomisk å gjøre det ene fremfor det andre, men folkens, handler alt her i livet om penger hele tiden? Det som blir vanskeligere enn å måtte betale ned et stort lån er å måtte arbeide med noe du overhodet ikke interesserer deg for og som gjør at du mister alt av motivasjon.

Selv er jeg ufattelig skolelei akkurat nå. Jeg vet med meg selv at å studere noe på en høyskole eller et universitet er ikke noe jeg kan tenke meg - akkurat nå. Jeg har vurdert å bare jobbe i et år, helt til jeg kom på tanken om folkehøyskole. Jeg skal ærlig innrømme at etter tre år med internat, frister internatlivet svært lite. Men med nye folk, et nytt sted og noe som kan minne litt mer om ett friår fremfor videregående tror jeg skal gå veldig fint. I tillegg har jeg lyst å lære mer om noe jeg interesserer meg for fremfor å bare jobbe. Nå står jeg mellom to fhs. Jeg har komt inn på begge to, og valget er ufattelig vanskelig. Valget står mellom FotoVideo på Rønningen og Sosiologi på gateplan på Holtekilen. (begge skolene er linket med info om linjen jeg vil gå) Begge deler virker utrolig spennende, og begge deler interesserer meg. Begge skolene ligger i Oslo-området, og det at jeg mest sannsynlig ender opp i Oslo-området var vel i grunn det siste jeg hadde trodd. Men det er litt fint at livet er sånn. Uforutsigbart og overasskende. Jeg tar gjerne i mot tips og råd, siden jeg er såpass usikker. Men valget er det til slutt jeg som skal ta. Helt alene.

24/03/2013

Valget står mellom Sosiologi på gateplan på Holtekilen fhs eller FotoVideo på Rønningen fhs. Begge skolene ligger i Oslo-området. Holtekilen har linjetur til San Fransisco og Rønningen til Los Angeles! Er dritgira på begge linjene siden begge deler virker utrolig spennende. Rønningen ville ha svar innen en uke så JEG MÅ FINNE UT HVA JEG VIL NÅ. Her skal det skrives for-og imot liste, ja!

19/03/2013

Åhhhh fsjfsfsfsjsjfhh jeg elsker denne sangen så ufattelig høyt. 

19/03/2013

Det er mars og man er i det siste halvåret av videregående. Det virker uutholdelig og dagene går treigere enn noensinne, samtidig som de går sabla fort. Jeg har ikke nok energi til å gjøre mitt aller beste. Det er mars og det er kaldt. En sånn ubehagelig kulde som gjør at man alltid fryser litt på føttene eller nesen. En sånn kulde som gjør at en ikke orker å bevege seg ut mer enn man må. Heldigvis har jeg ting å se frem til som gjør den kalde hverdagen litt varmere. Påskeferie, musikalturné, Justin Bieber konsert, russetid, sommerferie og ikke minst USA i tre måneder. Dette er uten tvil det jeg gleder meg aller mest til. Jeg gleder meg så masse at det gjør vondt, fordi jeg er så redd for at noe skal skje sånn at det ikke skjer likevel. Livet er skummelt på den måten. Det er så uforutsigbart. Men jeg satser på at det går fint. Jeg gleder meg hvertfall som en liten unge på julaften, og enda mer. Jeg har søkt folkehøyskoler i det siste, og har allerede fått vite at jeg kan få plass noen av stedene. Nå kommer det vanskeligste: å velge. Vi satser på jeg finner det ut snart.



(her er skjorta og lua jeg kjøpte på fredag. skjorta er så sinnsykt fin. så absolutt mitt favorittplagg)

16/03/2013





"Neida, mamma. Skal ikke bruke noe av stipendet jeg fikk i dag". Likevel fikk jeg til å kjøpe én lue, en skjorte og dette mobil-klistermerke-greia i går når jeg hadde en ekstra time på på bussterminalen der det også er et kjøpesenter. Kanskje ikke det lureste, men fjshjdshfksjdjh jeg elsker det jeg kjøpte. Har en ting for blomsterprint for tiden, det er så fiiint. Luen og skjorten kommer det bilde av senere.

16/03/2013

Klokkeslett. Tid. Timer. Prøver. Innleveringer. Musikaløving. Puste. Tiden er knapp, likevel om jeg ikke gjør halvparten av det jeg egentlig burde gjort. Jeg går rundt med en liten klump i magen som ikke kommer til å gå bort før om nittiseks dager. Da skal jeg puste ut. Feire. Juble. Samtidig må jeg ikke sette livet på vent. Livet er nå. Det er bare det at JEG ER SÅ UFATTELIG SKOLELEI.

Hyttetur

Denne helga var jeg og en bra gjeng på hyttetur på Bjorli! Det var ufattelig morsomt og jeg storkoste meg virkelig!




dokost/instagram

Billie Van - On My Knees

Repeat. Repeat. Repeat. Skru opp volumet, dans på stuegulvet og drit i alle teite tanker/gutter/venninnedrama/at ferien snart er over/at du egentlig burde rydde rommet/hva enn du tenker på.



fsjfjshjjshjkdhs for en bra sang

Vinterferie.

Vinterferie er fint. Hittil har jeg vært på fest én gang, hatt besøk av en av mine beste venninner, snakket og hatt latterkramper, spist litt for masse sjokolade, drukket en haug med kakaokopper, sett på bra serier, tørket opp hundebæsj fra stuegulvet yey (sånn er det å ha en liten hvalp), blitt litt forelsket i instagram og vært en liten tur i byen.

Her er fine ting jeg vil gjøre resten av ferien: Drikke masse kakao. Unne seg en ekstra sjokolade. Le masse. Tilbringe tid med folk man kanskje ikke ser så ofte lengre. Tenkte på bra ting, som f.eks. at jeg skal til USA (kommer til å snakke hull i hodet på folk om dette, siden jeg gleder meg sånn). Ta bilder (med annet enn iphonen, til en forandring). Kose med hundene. Lese bøker. Se serier. Se filmer. Slappe av. Høre på fin musikk (som f.eks. det nye albumet til Paskalev). Se dokumentarer. Pakke seg inn i store, gode gensere og myke, varme halser/skjerf. Skrive. Puste.



Skattejakt.





Noen ganger må man lete. Man finner ikke alt man leter etter med en gang. Noen leter etter kjærlighet. Noen leter kanskje etter noen å stole på. Noen ganger tar det tid, kanskje lang tid. Men noen ganger leter man etter det som gir en overfladisk, materiell lykke. Noen ganger leter man på Fretex, og leter man på Fretex, skal jeg love deg at du ikke kommer hjem tomhendt. I går kom jeg hjem med disse fine/sære plaggene og jeg elsker dem.

USA

Med bare noen måneder igjen av videregående, har tankene om hva jeg skal finne på etterpå svirret rundt som virvelvinder inni hodet mitt. Jeg vet at jeg ikke er klar for å starte på noe studie ennå, for skal jeg gjennomføre det, trenger jeg motivasjon. Nå er jeg så skolelei at jeg vet at jeg trenger ett slags friår. Jeg har vurdert folkehøyskoler eller å jobbe i Bergen. Er det noe jeg har skrevet utallige blogginnlegg om, er det USA. Siden jeg har masse slekt, og til og med stefar og stebror der borte, har jeg besøkt landet tre ganger før, og har forelsket meg helt. Derfor har jeg kikket en del på studier der også. Men å studere i USA tror jeg at jeg venter litt på, med tanke på at det hadde blitt veldig hardt, og jeg er så utrolig lei nå. Derfor kom jeg på idéen om å reise til USA i tre måneder (tre måneder, fordi det er det lengste man har lov å være i ett land om man ikke skal studere der eller noe) og bo med familie og slekt. Siden jeg skal være der i tre måneder, tenkte jeg å bo litt rundt omkring, blandt annet hos et søtt par vi kjenner i Minneapolis (Minnesota), hos stefaren min i North Dakota og en god del hos stetanta mi (også i North Dakota). I begynnelsen var jeg redd det var noe jeg bare kom til å snakke om og tenke på, men flybilletten skal fikses, og vi har allerede ringt rundt og spurt de jeg skal bo hos! Jeg er så utrolig glad, og gleder meg noe så sinnsykt!!!!!! Jeg vet det kommer til å bli opp-og nedturer, og at ikke alt blir like bra. Jeg kommer sikkert til å bli frustrert i blandt, kanskje få hjemlengsel, og det at jeg er så sjenert, kommer til å gjøre det litt ekstra krevende. Kanskje blir ingenting sånn som det skulle, men jeg er villig til å ta sjansen. Jeg er rastløs, og vil ut og oppleve verden, ikke bare sitte inne på ræva. Mest sannsynlig blir dette en bra opplevelse, hvor jeg får bli bedre kjent med familien min der, bli bedre i engelsk, oppleve masse fint, (spise masse god mat!!!) og bli tryggere på meg selv. For å utfordre meg selv, det må jeg. Denne gangen er ikke mamma med og kan holde samtalen i gang. Denne gangen reiser jeg alene.



Særemnesæremnesæremne

Om to dager skal særemne leveres. Jeg har begynnt å skrive, men har masse igjen. Jeg sliter med å finne en problemstilling jeg skjønner og får til å skrive en analyse ut fra. Dritt oppgave. Men jeg prøver å se lyst på det. På fredag har jeg fri, noe som betyr at i morgen reiser jeg hjem og har vinter føkkings ferie. Da kan jeg sitte oppe lenge og arbeide hjemme også. Sent fredags kveld tror jeg den må leveres, så etter jeg har levert den endelige oppgaven, skal jeg klappe meg selv på skulderen og juble over at jeg er ferdig med særemne og at jeg har over en uke ferie. Nå har jeg kjøpt cola og toppris, og hører på fine sanger som gjør at jeg skal komme meg gjennom timene med jobbing. For tiden har jeg blitt hektet på Thomas Dybdahl og The National Bank. Herremin, det er så fint. Denne sangen hørte jeg på masse før, og nå har jeg blitt hektet på den igjen: (og Thomas Dybdahl er en fin skjeggemann, åh)

Kort hår?

Som alltid, har jeg lyst å gjøre noe med håret mitt. Jeg vil ha stor forandring denne gangen! Jeg har ufattelig lyst på kort hår. Ikke sånn kort jeg har hatt før, men sånn kort:



Vet du ikke kommer til å like tanken, mamma. Men jeg har ufattelig lyst. Da ville jeg enten farget det rødt igjen, svart eller brunt. Tror dere det hadde kledd meg?

Gratulerer med morsdagen.

Mamma er et av de vakreste menneskene jeg vet om, på alle måter. Hun er nydelig pen, men hun har også en ufattelig nydelig personlighet. Mamma er en søt og omsorgsfull person som vil alle rundt seg bare godt, men du må ikke tro at det betyr at hun ikke tør å si fra om noe er som det ikke skal. Hun har bein i nesa, noe jeg alltid har beundret med henne. Hun er sterk, og kommer seg gjennom det meste. Jeg kunne ha skrevet i evigheter om hvor bra hun er, men med tanke på hvor dårlig tid jeg har nå, får hun glede seg over disse ordene akkurat nå (så skal jeg skrive noe lengre til deg en annen dag):

Du er den beste mammaen jeg noensinne kunne bedt om. Jeg er så heldig som har en mor som deg, som alltid stiller opp for meg, støtter meg, lar meg ta egne valg, men fremdeles rettleder meg om jeg trenger det, trøster meg når jeg er lei meg og som er så glad i meg (og ikke minst som husker å minne meg på det hver dag). Jeg er også glad for at vi har et så bra forhold til hverandre som vi har. Ikke alle har et så spesielt mor-datter forhold, så jeg er så takknemmelig for det. Vi er som Rory og Lorelei i Gilmore Girls. Vi er de to som er bestevenner og mor og datter. Du er en så bra mor, at savnet etter en far nesten blir glemt.

Jeg skulle gjerne vært hjemme med deg denne morsdagen, men vi får heller glede oss til torsdag kveld, da jeg stormer inn døra med koffert og veske, halveis bussyk og sulten etter taco. Da skal jeg være hjemme i over en uke. Hurra!



Til slutt må jeg takke deg for at du er du, og ikke minst for at du aldri har tvunget meg til å spille fotball og gå på fjellturer, men heller holdt meg hjemme i sofaen og lært meg å bli en ivrig cola-drikker. I love you!!!

Søndag.

Fredag og lørdag er gjerne dagene du er gira. Om det så er å fjonge seg opp til fest eller å ha en kosekveld med bestevenninnene, eller bare å ligge i sofaen og slappe av med en deilig film. Søndag derimot, er gjerne dagen for hvile. Om det så er for å sove bort bakrusen fra nattens begivenheter, å "rette opp" døgnrytmen etter lanet med gutta, eller bare å ligge inne i joggebukse samtidig som du har verdens verste hårdag uten at du en gang trenger eller orker å bry deg, og bare slappe av med en skikkelig fin film. For noen er søndag kanskje dagen man tenker "nei fy, nå er det på tide å vaske klær". Jada, bestemor, jeg er klar over at søndag liksom skal være hviledag, men for meg er søndag alltid en blanding av begge de to nevnte tingene ovenfor her. Etter en hard skoleuke, vil jeg bare ha det gøy på fredag og lørdag, noe som ofte resulterer i en siste innspurt av lekser/vasking/rydding av rom/vasking av klær når søndagen banker på døren. Men søndag er fremdeles en del av helgen, så ofte setter jeg av litt kose - og selvfølgelig avslapningstid på søndagen også. I dag så jeg Pitch Perfect, med en varm kopp kakao i hånden, og jeg må konkludere med at jeg likte filmen utrolig godt. Jeg har vært flink å vasket klær og lest masse særemne. Resten av kvelden skal jeg lese enda mer særemne, dusje og prøve å legge meg noenlunde tidlig. Jeg har hatt en fin helg med masse musikaløving både på fredag, lørdag og i dag, noe som merkes i kroppen. Etter å ha kommet meg gjennom denne kommende uken med særemne-innlevering skal jeg klappe meg selv på skulderen og glede meg over at jeg endelig kan nyte en lang og herlig vinterferie.


(dokost på instagram)

Artister som er ufattelig fine å lytte til på søndager: Thomas Dybdahl, Susanne Sundfør, Sondre Lerche, The Beatles og The National Bank. Vær så god på forhånd.

10/02

Jeg trekker dynen tettere opp til haken og nyter de fine tonene som svever ut i rommet sammen med Thomas Dybdahls behagelige stemme som trenger seg på en ufattelig fin måte inn i ørene mine. Klokken har passert tolv og det er søndag. Dagen jeg aldri blir enig med meg selv om jeg elsker eller hater. Jeg strekker litt på føttene, krøller tærne og kjenner varmen fra den gode, varme dynen og det myke teppet jeg ligger på. Kroppen verker etter mange timer med musikaløving og lite søvn. Øyelukkene begynner sakte, men sikkert og varsle meg om at det snart er leggetid. Strekker litt på armene mine i håp om å bli litt mer våken. Tankene mine svirrer rundt særemnet som skal leveres om noen få dager. Kommer jeg til å bli ferdig innen fristen? Jeg legger hånden på boken. Stryker over den med en varsom hånd. Åpner den og leser noen sider før jeg legger den forsiktig fra meg igjen. Konsentrasjon, hvor er du? Motivasjon, hvor er du? "Jeg trenger deg", tenker jeg. Jeg synker mer og mer ned i sofaen og gnir meg selv i øynene. Jeg tar frem boken igjen. Leser noen linjer. Tankene løper som villhester over i andre baner med en gang. De løper langt bort fra særemne og alt som har med skole og gjøre, og drømmer seg bort i ting man kunne drømt seg bort i i timesvis. Plutselig blir man i humør til å høre på Lana Del Rey. Man finner frem til tittelen "Ride" og trykker på knappen "play". Finner frem høytaler-ledningen, og musikken sprer seg nå rundt omkring i rommet på en helt annen måte enn før. Atmosfæren blir nesten magisk. Finner frem boken atter en gang, og gjør enda et tappert forsøk på å prøve å få lest noen flere linjer.


bilde hentet fra flickr eller weheartit en gang for lenge siden

Lev

Når jeg ser tilbake på mine atten år og sju måneder er det få ting jeg angrer på. Unntakene er de gangene jeg har såret mennesker jeg er glad i. Det kunne jeg godt vært foruten. Men det meste jeg har gjort angrer jeg ikke på. Jeg angrer oftere på ting jeg ikke har gjort enn ting jeg har gjort. Jeg har kanskje ikke gjort så masse sprøtt i mitt liv, men det jeg har gjort som kan legges under kategorien "jeg var ung og dum" angrer jeg egentlig ikke på. Noen ganger, er det lov å være ung og dum. Noen ganger må man ta sjangser. Noen ganger må man være litt sprø. Noen ganger må man leve livet, og ikke konstant bry seg om konsekvenser. Det er fint å leve litt i blandt. Jeg vil lære meg å bli mer spontan. Plutselig stikke på en helgetur eller ha et sprøtt veddemål med en venninne. Stikke på den festen man var usikker på om man skulle dra på. Klipp håret ditt helt spontant, sprøtt og uventet. Jeg vil lage opplevelser. Minner. Gjøre dumme ting jeg kan se tilbake på om noen år og le av. Jeg vil ta flere tatoveringer. Jeg vil at flere skal slutte å si "jammen, det kommer til å bli så stygt når du blir gammel". Du lever nå. Gjør det som gjør deg glad . Kanskje blir du ikke gammel en gang. Og om jeg er så heldig å bli gammel, vil jeg ha en kropp full av blekk og minner så jeg kan le og smile når jeg ser hva som gjorde meg glad når jeg var yngre. Forhåpentligvis gjør de meg fremdeles glad, men om ikke, kan jeg fremdeles le. Å tenke på konsekvenser er bra. Ofte trengs det. Men vær så snill a' folkens, løs litt på tøylene. Lev litt.



Edit: Jeg er kanskje ikke den med flest lesere, men jeg blir så glad når dere kommenterer og 'liker' innleggene mine (på facebook)!!!!! Åh, fininger, dere er så fine, tusen takk. En stor klem fra meg. (keep up the good work, hehhhehehe)

Sove?

Å legge meg tidlig er ikke det jeg er flinkest til her i verden. I morgen skal jeg opp tidlig, fordi det blir musikaløving mesteparten av dagen. Ennå er jeg våken. Jeg har jo så masse energi nå! Kvelden er ennå ung, tenker jeg. Jeg har så mange tanker om natten. Så masse jeg vil skrive ned. Så mange sanger jeg vil høre på. Enda en film jeg vil se. Jeg vil ligge under dynen og tenkte på alt jeg gleder meg til. Tenke på dumme ting jeg har gjort, flauser jeg kan tenkte tilbake på og le av. Jeg vil spise sjokolade og skrive lister. Jeg vil ikke sove enda. Natten er så fin. Så fredfull. Du må ingenting som helst. Om natten er det akseptert å sitte inne og ikke gjøre en dritt.

Særemne.

Jeg som alltid har vært ganske glad i å lese og skrive, skulle man jo tro likte særemne. Det er jo så absolutt ikke den værste oppgaven jeg kunne fått. Men med tanke på at jeg har utsatt det og utsatt det, og nå har en uke til oppgaven skal leverest (og jeg bare har komt halveis i boken) gjør det meg utrolig stresset og lite motivert. I tillegg har jeg så mange serier og filmer som frister så masse mer enn å lese akkurat nå. Men, jeg har lyst å få en bra karakter på dette, så jeg skal prøve å ta meg sammen og få fart på sakene! Denne helga kommer til å bestå av masse korøving (er med i en musikal skolen setter opp og denne helga skal vi øve masse masse), en hel del kakaodrikking, litt filmtitting, og masse særemne-lesing!



 Daughter - Home

Wow.



Det gikk nettopp opp for meg at jeg savner det å blogge noe utrolig. Oppi alt som har foregått med skole, lekser, prøver og det at jeg i tilegg har hatt et sosialt liv med fine venner, har gjort at blogging har blitt nedprioritert. Og det er jo for så vidt bra. Men jeg bruker fremdeles masse tid på ufornuftige ting, så nå tenker jeg å erstatte den dødtiden med å blogge mer igjen. Kanskje får jeg mer skrivelyst igjen, og kanskje begynner jeg å ta flere bilder (ikke bare instagram-bilder sånn som jeg gjør nå) igjen. Jeg savner dette. Det er fint å ha et sted å kunne dele tanker, ord, musikk og bilde på. Så nå er jeg tilbake.

Russeturné.

Siden søndag av har jeg og tre andre elever fra klassen min reist, sammen med en taler, rundt omkring i fylket på noe vi kaller russeturné. Jeg går på en kristen skole, og da har russen hvert år et misjonsprosjekt vi skal samle inn penger til. I år går det til Indonesia. Vi har reist rundt siden søndag og i morgen er vi endelig ferdig, etter en lang og slitsom uke. Jeg har blandede følelser for denne turneén. Hittil har jeg hatt det ufattelig morsomt og koselig, men jeg merker også at jeg er ganske lei. Hver kveld holder vi ett møte på et bedehus, der noen av oss leder det, åpner det, synger, har ansvar for kollekten og loddsalg og snakker om prosjektet. Taleren vi har med har ansvar for selve talen. Jeg har fått prøvd meg litt på de forskjellige oppgavene og det har stort sett gått fint, likevel om jeg ikke likte alt like godt. Vi har møtt masse forskjellige folk og hver natt sover vi i forskjellige hus. Dette har etter min mening vært det mest spennende tror jeg. Jeg blir utrolig fascinert over hvor forskjellige liv folk lever og det er fint å se hvordan de har det hjemme. Alle vi har bodd hos har tatt oss godt i mot og disket opp med herlige måltid til oss. I tillegg til møter har vi også besøkt to ungdomsskoler og én barnehage. Vi har fått samlet inn masse penger til prosjektet. Jeg har stort sett hatt det fint, og gruppen jeg er på er herlig. Vi ler og tuller kjempemasse og det er veldig koselig. Nå har vi bare to møter igjen og det blir veldig deilig å bli ferdig. Jeg har ikke vært den personen som har gått på møter så svært ofte, så å gå fra å være på et møte en sjelden gang til hver kveld i en hel uke er slitsomt, og helt ærlig; litt kjedelig. Men jeg angrer ikke på at jeg ble med. Det har vært en opplevelse og vi har møtt fine folk. Men jeg gleder meg til å dra tilbake til internatskolen igjen (helst vil jeg hjem til øya (har rett og slett hjemlengsel for tiden) men det går ikke før neste helg eller noe)

om meg

her skriver du litt om deg selv og evt. bloggen din.

arkiv

linker

design by: renate

hits