Billie Van - On My Knees

Repeat. Repeat. Repeat. Skru opp volumet, dans på stuegulvet og drit i alle teite tanker/gutter/venninnedrama/at ferien snart er over/at du egentlig burde rydde rommet/hva enn du tenker på.



fsjfjshjjshjkdhs for en bra sang

Vinterferie.

Vinterferie er fint. Hittil har jeg vært på fest én gang, hatt besøk av en av mine beste venninner, snakket og hatt latterkramper, spist litt for masse sjokolade, drukket en haug med kakaokopper, sett på bra serier, tørket opp hundebæsj fra stuegulvet yey (sånn er det å ha en liten hvalp), blitt litt forelsket i instagram og vært en liten tur i byen.

Her er fine ting jeg vil gjøre resten av ferien: Drikke masse kakao. Unne seg en ekstra sjokolade. Le masse. Tilbringe tid med folk man kanskje ikke ser så ofte lengre. Tenkte på bra ting, som f.eks. at jeg skal til USA (kommer til å snakke hull i hodet på folk om dette, siden jeg gleder meg sånn). Ta bilder (med annet enn iphonen, til en forandring). Kose med hundene. Lese bøker. Se serier. Se filmer. Slappe av. Høre på fin musikk (som f.eks. det nye albumet til Paskalev). Se dokumentarer. Pakke seg inn i store, gode gensere og myke, varme halser/skjerf. Skrive. Puste.



Skattejakt.





Noen ganger må man lete. Man finner ikke alt man leter etter med en gang. Noen leter etter kjærlighet. Noen leter kanskje etter noen å stole på. Noen ganger tar det tid, kanskje lang tid. Men noen ganger leter man etter det som gir en overfladisk, materiell lykke. Noen ganger leter man på Fretex, og leter man på Fretex, skal jeg love deg at du ikke kommer hjem tomhendt. I går kom jeg hjem med disse fine/sære plaggene og jeg elsker dem.

USA

Med bare noen måneder igjen av videregående, har tankene om hva jeg skal finne på etterpå svirret rundt som virvelvinder inni hodet mitt. Jeg vet at jeg ikke er klar for å starte på noe studie ennå, for skal jeg gjennomføre det, trenger jeg motivasjon. Nå er jeg så skolelei at jeg vet at jeg trenger ett slags friår. Jeg har vurdert folkehøyskoler eller å jobbe i Bergen. Er det noe jeg har skrevet utallige blogginnlegg om, er det USA. Siden jeg har masse slekt, og til og med stefar og stebror der borte, har jeg besøkt landet tre ganger før, og har forelsket meg helt. Derfor har jeg kikket en del på studier der også. Men å studere i USA tror jeg at jeg venter litt på, med tanke på at det hadde blitt veldig hardt, og jeg er så utrolig lei nå. Derfor kom jeg på idéen om å reise til USA i tre måneder (tre måneder, fordi det er det lengste man har lov å være i ett land om man ikke skal studere der eller noe) og bo med familie og slekt. Siden jeg skal være der i tre måneder, tenkte jeg å bo litt rundt omkring, blandt annet hos et søtt par vi kjenner i Minneapolis (Minnesota), hos stefaren min i North Dakota og en god del hos stetanta mi (også i North Dakota). I begynnelsen var jeg redd det var noe jeg bare kom til å snakke om og tenke på, men flybilletten skal fikses, og vi har allerede ringt rundt og spurt de jeg skal bo hos! Jeg er så utrolig glad, og gleder meg noe så sinnsykt!!!!!! Jeg vet det kommer til å bli opp-og nedturer, og at ikke alt blir like bra. Jeg kommer sikkert til å bli frustrert i blandt, kanskje få hjemlengsel, og det at jeg er så sjenert, kommer til å gjøre det litt ekstra krevende. Kanskje blir ingenting sånn som det skulle, men jeg er villig til å ta sjansen. Jeg er rastløs, og vil ut og oppleve verden, ikke bare sitte inne på ræva. Mest sannsynlig blir dette en bra opplevelse, hvor jeg får bli bedre kjent med familien min der, bli bedre i engelsk, oppleve masse fint, (spise masse god mat!!!) og bli tryggere på meg selv. For å utfordre meg selv, det må jeg. Denne gangen er ikke mamma med og kan holde samtalen i gang. Denne gangen reiser jeg alene.



Særemnesæremnesæremne

Om to dager skal særemne leveres. Jeg har begynnt å skrive, men har masse igjen. Jeg sliter med å finne en problemstilling jeg skjønner og får til å skrive en analyse ut fra. Dritt oppgave. Men jeg prøver å se lyst på det. På fredag har jeg fri, noe som betyr at i morgen reiser jeg hjem og har vinter føkkings ferie. Da kan jeg sitte oppe lenge og arbeide hjemme også. Sent fredags kveld tror jeg den må leveres, så etter jeg har levert den endelige oppgaven, skal jeg klappe meg selv på skulderen og juble over at jeg er ferdig med særemne og at jeg har over en uke ferie. Nå har jeg kjøpt cola og toppris, og hører på fine sanger som gjør at jeg skal komme meg gjennom timene med jobbing. For tiden har jeg blitt hektet på Thomas Dybdahl og The National Bank. Herremin, det er så fint. Denne sangen hørte jeg på masse før, og nå har jeg blitt hektet på den igjen: (og Thomas Dybdahl er en fin skjeggemann, åh)

Kort hår?

Som alltid, har jeg lyst å gjøre noe med håret mitt. Jeg vil ha stor forandring denne gangen! Jeg har ufattelig lyst på kort hår. Ikke sånn kort jeg har hatt før, men sånn kort:



Vet du ikke kommer til å like tanken, mamma. Men jeg har ufattelig lyst. Da ville jeg enten farget det rødt igjen, svart eller brunt. Tror dere det hadde kledd meg?

Gratulerer med morsdagen.

Mamma er et av de vakreste menneskene jeg vet om, på alle måter. Hun er nydelig pen, men hun har også en ufattelig nydelig personlighet. Mamma er en søt og omsorgsfull person som vil alle rundt seg bare godt, men du må ikke tro at det betyr at hun ikke tør å si fra om noe er som det ikke skal. Hun har bein i nesa, noe jeg alltid har beundret med henne. Hun er sterk, og kommer seg gjennom det meste. Jeg kunne ha skrevet i evigheter om hvor bra hun er, men med tanke på hvor dårlig tid jeg har nå, får hun glede seg over disse ordene akkurat nå (så skal jeg skrive noe lengre til deg en annen dag):

Du er den beste mammaen jeg noensinne kunne bedt om. Jeg er så heldig som har en mor som deg, som alltid stiller opp for meg, støtter meg, lar meg ta egne valg, men fremdeles rettleder meg om jeg trenger det, trøster meg når jeg er lei meg og som er så glad i meg (og ikke minst som husker å minne meg på det hver dag). Jeg er også glad for at vi har et så bra forhold til hverandre som vi har. Ikke alle har et så spesielt mor-datter forhold, så jeg er så takknemmelig for det. Vi er som Rory og Lorelei i Gilmore Girls. Vi er de to som er bestevenner og mor og datter. Du er en så bra mor, at savnet etter en far nesten blir glemt.

Jeg skulle gjerne vært hjemme med deg denne morsdagen, men vi får heller glede oss til torsdag kveld, da jeg stormer inn døra med koffert og veske, halveis bussyk og sulten etter taco. Da skal jeg være hjemme i over en uke. Hurra!



Til slutt må jeg takke deg for at du er du, og ikke minst for at du aldri har tvunget meg til å spille fotball og gå på fjellturer, men heller holdt meg hjemme i sofaen og lært meg å bli en ivrig cola-drikker. I love you!!!

Søndag.

Fredag og lørdag er gjerne dagene du er gira. Om det så er å fjonge seg opp til fest eller å ha en kosekveld med bestevenninnene, eller bare å ligge i sofaen og slappe av med en deilig film. Søndag derimot, er gjerne dagen for hvile. Om det så er for å sove bort bakrusen fra nattens begivenheter, å "rette opp" døgnrytmen etter lanet med gutta, eller bare å ligge inne i joggebukse samtidig som du har verdens verste hårdag uten at du en gang trenger eller orker å bry deg, og bare slappe av med en skikkelig fin film. For noen er søndag kanskje dagen man tenker "nei fy, nå er det på tide å vaske klær". Jada, bestemor, jeg er klar over at søndag liksom skal være hviledag, men for meg er søndag alltid en blanding av begge de to nevnte tingene ovenfor her. Etter en hard skoleuke, vil jeg bare ha det gøy på fredag og lørdag, noe som ofte resulterer i en siste innspurt av lekser/vasking/rydding av rom/vasking av klær når søndagen banker på døren. Men søndag er fremdeles en del av helgen, så ofte setter jeg av litt kose - og selvfølgelig avslapningstid på søndagen også. I dag så jeg Pitch Perfect, med en varm kopp kakao i hånden, og jeg må konkludere med at jeg likte filmen utrolig godt. Jeg har vært flink å vasket klær og lest masse særemne. Resten av kvelden skal jeg lese enda mer særemne, dusje og prøve å legge meg noenlunde tidlig. Jeg har hatt en fin helg med masse musikaløving både på fredag, lørdag og i dag, noe som merkes i kroppen. Etter å ha kommet meg gjennom denne kommende uken med særemne-innlevering skal jeg klappe meg selv på skulderen og glede meg over at jeg endelig kan nyte en lang og herlig vinterferie.


(dokost på instagram)

Artister som er ufattelig fine å lytte til på søndager: Thomas Dybdahl, Susanne Sundfør, Sondre Lerche, The Beatles og The National Bank. Vær så god på forhånd.

10/02

Jeg trekker dynen tettere opp til haken og nyter de fine tonene som svever ut i rommet sammen med Thomas Dybdahls behagelige stemme som trenger seg på en ufattelig fin måte inn i ørene mine. Klokken har passert tolv og det er søndag. Dagen jeg aldri blir enig med meg selv om jeg elsker eller hater. Jeg strekker litt på føttene, krøller tærne og kjenner varmen fra den gode, varme dynen og det myke teppet jeg ligger på. Kroppen verker etter mange timer med musikaløving og lite søvn. Øyelukkene begynner sakte, men sikkert og varsle meg om at det snart er leggetid. Strekker litt på armene mine i håp om å bli litt mer våken. Tankene mine svirrer rundt særemnet som skal leveres om noen få dager. Kommer jeg til å bli ferdig innen fristen? Jeg legger hånden på boken. Stryker over den med en varsom hånd. Åpner den og leser noen sider før jeg legger den forsiktig fra meg igjen. Konsentrasjon, hvor er du? Motivasjon, hvor er du? "Jeg trenger deg", tenker jeg. Jeg synker mer og mer ned i sofaen og gnir meg selv i øynene. Jeg tar frem boken igjen. Leser noen linjer. Tankene løper som villhester over i andre baner med en gang. De løper langt bort fra særemne og alt som har med skole og gjøre, og drømmer seg bort i ting man kunne drømt seg bort i i timesvis. Plutselig blir man i humør til å høre på Lana Del Rey. Man finner frem til tittelen "Ride" og trykker på knappen "play". Finner frem høytaler-ledningen, og musikken sprer seg nå rundt omkring i rommet på en helt annen måte enn før. Atmosfæren blir nesten magisk. Finner frem boken atter en gang, og gjør enda et tappert forsøk på å prøve å få lest noen flere linjer.


bilde hentet fra flickr eller weheartit en gang for lenge siden

Lev

Når jeg ser tilbake på mine atten år og sju måneder er det få ting jeg angrer på. Unntakene er de gangene jeg har såret mennesker jeg er glad i. Det kunne jeg godt vært foruten. Men det meste jeg har gjort angrer jeg ikke på. Jeg angrer oftere på ting jeg ikke har gjort enn ting jeg har gjort. Jeg har kanskje ikke gjort så masse sprøtt i mitt liv, men det jeg har gjort som kan legges under kategorien "jeg var ung og dum" angrer jeg egentlig ikke på. Noen ganger, er det lov å være ung og dum. Noen ganger må man ta sjangser. Noen ganger må man være litt sprø. Noen ganger må man leve livet, og ikke konstant bry seg om konsekvenser. Det er fint å leve litt i blandt. Jeg vil lære meg å bli mer spontan. Plutselig stikke på en helgetur eller ha et sprøtt veddemål med en venninne. Stikke på den festen man var usikker på om man skulle dra på. Klipp håret ditt helt spontant, sprøtt og uventet. Jeg vil lage opplevelser. Minner. Gjøre dumme ting jeg kan se tilbake på om noen år og le av. Jeg vil ta flere tatoveringer. Jeg vil at flere skal slutte å si "jammen, det kommer til å bli så stygt når du blir gammel". Du lever nå. Gjør det som gjør deg glad . Kanskje blir du ikke gammel en gang. Og om jeg er så heldig å bli gammel, vil jeg ha en kropp full av blekk og minner så jeg kan le og smile når jeg ser hva som gjorde meg glad når jeg var yngre. Forhåpentligvis gjør de meg fremdeles glad, men om ikke, kan jeg fremdeles le. Å tenke på konsekvenser er bra. Ofte trengs det. Men vær så snill a' folkens, løs litt på tøylene. Lev litt.



Edit: Jeg er kanskje ikke den med flest lesere, men jeg blir så glad når dere kommenterer og 'liker' innleggene mine (på facebook)!!!!! Åh, fininger, dere er så fine, tusen takk. En stor klem fra meg. (keep up the good work, hehhhehehe)

Sove?

Å legge meg tidlig er ikke det jeg er flinkest til her i verden. I morgen skal jeg opp tidlig, fordi det blir musikaløving mesteparten av dagen. Ennå er jeg våken. Jeg har jo så masse energi nå! Kvelden er ennå ung, tenker jeg. Jeg har så mange tanker om natten. Så masse jeg vil skrive ned. Så mange sanger jeg vil høre på. Enda en film jeg vil se. Jeg vil ligge under dynen og tenkte på alt jeg gleder meg til. Tenke på dumme ting jeg har gjort, flauser jeg kan tenkte tilbake på og le av. Jeg vil spise sjokolade og skrive lister. Jeg vil ikke sove enda. Natten er så fin. Så fredfull. Du må ingenting som helst. Om natten er det akseptert å sitte inne og ikke gjøre en dritt.

Særemne.

Jeg som alltid har vært ganske glad i å lese og skrive, skulle man jo tro likte særemne. Det er jo så absolutt ikke den værste oppgaven jeg kunne fått. Men med tanke på at jeg har utsatt det og utsatt det, og nå har en uke til oppgaven skal leverest (og jeg bare har komt halveis i boken) gjør det meg utrolig stresset og lite motivert. I tillegg har jeg så mange serier og filmer som frister så masse mer enn å lese akkurat nå. Men, jeg har lyst å få en bra karakter på dette, så jeg skal prøve å ta meg sammen og få fart på sakene! Denne helga kommer til å bestå av masse korøving (er med i en musikal skolen setter opp og denne helga skal vi øve masse masse), en hel del kakaodrikking, litt filmtitting, og masse særemne-lesing!



 Daughter - Home

Wow.



Det gikk nettopp opp for meg at jeg savner det å blogge noe utrolig. Oppi alt som har foregått med skole, lekser, prøver og det at jeg i tilegg har hatt et sosialt liv med fine venner, har gjort at blogging har blitt nedprioritert. Og det er jo for så vidt bra. Men jeg bruker fremdeles masse tid på ufornuftige ting, så nå tenker jeg å erstatte den dødtiden med å blogge mer igjen. Kanskje får jeg mer skrivelyst igjen, og kanskje begynner jeg å ta flere bilder (ikke bare instagram-bilder sånn som jeg gjør nå) igjen. Jeg savner dette. Det er fint å ha et sted å kunne dele tanker, ord, musikk og bilde på. Så nå er jeg tilbake.

PROFIL
LINK
LINK
LINK
LINK

designet er
laget av renate
hits