My dreamday - part two


16:22
jeg har akkurat sett slutten av en gilmore girls episode som gikk på tv'en
men begynner å bli alt for rastløs
jeg går mot badet igjen

16:53
jeg ser meg selv i speilet og tenker:
oi, i dag var du 
fin, karen anna
den nye, lyseblå kjolen med de hvite prikkene på kler deg,
og alt med den fremhever de fine tingene ved kroppen min
for likevel om jeg ikke alltid føler det, så er det masse fint ved den
jeg retter litt på panneluggen

tar en slurk av colaflaska jeg har i kjøleskapet
tar en tyggis
slenger på meg conversa og finner frem den
nydelige, fargerike sekken jeg ble forelsket i for noen dager siden
så løper jeg ut av døren

16:59
hjertet mitt hamrer så fort at det kjennes ut som
det skal hoppe ut av halsen min
jeg blir klam i hendene
og jeg skjelver
men med en gang jeg runder hjørnet og får øye på
den koselige caféen vi skulle møtes ved, får jeg en ro i kroppen
han står der
han
han som alle klissete nynorsk-bloggere refererer til som "han fine"
han står der
med det fineste håret fult av dreads
en søt skjorte, en hel del tatoveringer på høyrearmen, isblå øyne og
det fineste smilet jeg noensinne har sett
med en gang han ser på meg blir jeg rolig
samtidig som sommerfuglene
danser zumba inni magen min
det er uvant
og rart

det har aldri vært sånn før
hos andre gutter har jeg alltid gruet meg
aldri fått til å slappe av
men
hos denne gutten
føles det bare
fint
rett og slett: fint

17:00
han er ikke min enda. men kanskje han blir det til slutt?

jeg småløper mot han
og han klemmer meg
den varmeste og deiligeste klemmen
jeg noensinne har fått
takk for sist, sier han
du er vakker, sier han
jeg kjenner jeg blir rød i kinnene,
sier at han ikke ser så værst ut selv heller
latter
så tar han hånden min og holder den stramt

17:04
jeg bestiller en kakao, siden jeg ennå ikke har lært meg å like kaffe
han ler av meg, sier jeg er søt som ikke liker det han
refererer til som verdens beste drikk
vi snakker om alt og ingenting
bøker vi har lest
sanger vi har oppdaget
ferieminner fra femteklasse
hva vi liker, og hva vi ikke liker
vi er ikke enig i alt, men det behøver vi ikke heller
vi respekterer at vi er litt forskjellige
det er jo bare fint
de få stillhetene som blir, er ikke pinlige stillheter
det er fine stillheter
jeg tør å være meg selv, og samtalen går så lett
jeg trenger ikke gruble og tenke og fundere
og granske hjernen etter samtaleemner
de kommer av seg selv

18:05
vi går ute
langs stranda
det er juli
og det er varmt
vinden blåser mot hånden min som ble fylt med enda mer kroppskunst for tre dager siden
han holder hånda mi
det virker som han liker det
for det er alltid han som tar den først
vi snakker om fedre som ikke har vært til stede
familiemedlemmer vi har mistet
vi snakker om alt
samtidig som vi ser på alle lysene rundt oss
alt er så fint
sånn skulle det vært for alltid
men jeg tror ikke jeg tror på
"for alltid", derfor nyter jeg hvert eneste sekund
akkurat nå
akkurat her
 
19:15
en litt kjøligere vind har kommet
og han ser jeg fryser
"vil du ha jakken min?" jeg sier det går fint
men han insisterer
han tar den fine jakken sin over skuldrene mine
og jeg trekker inn den søte duften av parfymen hans
"nå starter den snart, vi må gå", sier han, og
vi småløper bort mot lokalet

19:31
det er en trang kø
det lukter en blanding av
forskjellige parfymer, øl og sigaretter
han holder meg, og passer på så jeg ikke blir skvist
blandt den store folkemengden
når vi kommer inn løper vi som små fjortissjenter
helt til fremmerste rad
vi venter
begge to like spente
som barn på julaften
vi forveksler kyss
kyss så fine og gode og myke
at jeg ikke får til annet enn å smile

19:45
lysene slukkes
folkemengden hyler
og favorittbandet til oss begge entrer scenen
vi hopper opp og ned og er ikke sjenerte
vi hyler og skriker og synger og danser
jeg får frysninger da de spiller favorittsangen min
vi smiler
ler
kysser
drikker en gang i blandt av øl'en vi holder i hånden
vi lever
vi lukker øyne og nyter musikken
han holder rundt meg

21:58
vi babler i vei om alt som var bra med konserten
om at den var best
om at han fikk tak i plekteret som gitaristen kastet ned av scena
om at jeg tok vokalisten i hånda
vi ler og fniser og smiler

22:06
vi kjøper en hamburger og går langs stranden igjen
snakker om mål vi har oppnådd
og ting vi fremdeles drømmer om
noen realistiske
andre helt urealistiske

23:01
vi står utenfor leiligheten min
han sier han har hatt den fineste kvelden i sitt liv
jeg sier "ditto" på en så teit måte at vi begge ler og ler
han vil møte meg igjen, sier han
på søndag, sier jeg
så holder han meg
drar meg nærere han
og så kysser vi

23:13
sommerfuglene har adhd når jeg ligger i sengen og prøver å sove
de løper maraton
jeg drar frem polaroidbildet vi tok av oss selv under konserten
henger det på veggen blandt de andre
krysser fingre
men tør ikke være sikker
men håper sterkt
at jeg for alltid vil se tilbake på det bildet med latter og glede



men realiteten er: jeg har ingen platespiller,

jeg har ingen polaroidbilder hengende på en mursteinsvegg
eller en leilighet i england
og heller ingen sommerfugler i magen
jeg har ingen mann med dreads som holder meg i hånden
men en dag har jeg det kanskje - kanskje ikke, kanskje til og med noe helt annerledes?
er det ikke litt fint, at vi ikke vet?


My dreamday - part one


akkurat nå skal jeg drømme meg bort.
jeg skal nemlig beskrive min drømmedag for dere:


12:04
jeg har akkurat våknet, strekker meg, og gnir føttene inntil det myke
teppet som ligger ved føttene mine.

12:05
jeg åpner øynene mine og får
øye på veggen. veggen, som er noe av det fineste jeg har.
den brun-røde murveggen, dekorert med polaroidbilder
som igjen er dekorert av minner som både har fått meg til å
le og gråte i ettertid. bilder av mennesker og opplevelser
som virkelig har fått meg til å føle meg levende. 
jeg bare ligger her en stund

12:16
jeg studerer solstrålene som danser forsiktig på veggen. kjenner varmen av
den, samtidig som jeg ser de forsiktige regndråpene på vinduet.
jeg reiser meg opp, og går på kjøkkenet

13:11
jeg har akkurat spist en god frokost, uten å ha stresset med noe som helst.
drukket appelsinjuice, som er det beste man kan drikke om morgenen,
og spist toastet skive med egg & bacon
og samtidig som jeg har spist har jeg lest i boka jeg holder på med
den er fin hittil, tenker jeg.

13:14
jeg finner frem vinylplatene mine og velger josh record,
for så å skru volumet opp på full guffe
deretter kler jeg av meg, og går inn til badet.
jeg kjenner det varme vannet renne nedover kroppen min, og jeg tenker
at dette er en av de fineste følelsene jeg vet om.
jeg dusjer i en halvtime med baderomsdøren åpen,
fordi jeg kan, og for å høre musikken fra stuen best mulig.

13:45
bytter jeg til paskalevs' i spy og danser omkring på
badet mens jeg prøver å få til en noenlunde ok eyeliner
etter en stund må jeg konkludere med at
i dag er en bra eyeliner dag, og et stort smil brer seg om munnen min

14:01
finner jeg frem den nye buksa og den fine genseren min
som jeg kjøpte på den koselige bruktbutikken rett nede i gata i går
som den fineste, eldre dama jeg vet om eier. hun som alltid spør
"hvordan går det?" og virkelig mener det. det er for få folk som henne her i verden,
tenker jeg.
sommerfuglene flyver rundt i magen så fort at jeg blir kvalm
hendene skjelver, men på en fin måte
jeg smiler og gleder meg og tenker at denne dagen skal bli bra

14:05
det er fredag/med andre ord dagen jeg liker aller best av
de syv jeg har å velge mellom
det er fredag, og jeg har fri fra jobben
fredag. dagen elever jubler over at det er helg
dagen familier for en gangs skyld samles rundt
bordet/sofaen for å spise taco
dagen vi bryter med vanene vi har lagt oss i uken
dagen vi føler oss litt friere

14:10
jeg setter på jake bugg så høyt at naboene hadde
klaget om de var hjemme. men jeg vet at de alle er på jobb
nå, så jeg synger og danser for full hals

14:24
skyper jeg med mamma og snakker om
det som er bra og det som ikke har vært så bra
jeg teller ned dager
10 dager til jeg møter mamma igjen
44 til jeg møter stepappa igjen

15:00
går jeg ut i englands gater (hvor i england har jeg ikke peiling på,
for akkurat hvor i england vet jeg ikke hvor jeg ville bodd), hvor bakken fremdeles
er litt våt, men hvor solen skinner og varmer meg så mye
at jeg ikke fryser likevel om jeg bare har den tynne dongerijakka på meg
jeg går der bare og observerer
jeg liker å observere mennesker rundt meg
de er så fine
unike
alle sammen
flere smiler til meg og sier "good day, how are you?"
på den fineste britiske aksenten, når de går forbi meg
jeg setter meg ned på en benk i parken, tar frem
notatblokken, og skriver om det jeg ser rundt meg
så begynner det å regne, og jeg løper tilbake til
leiligheten min
men det gjør ikke noe at det regner
ikke sånn egentlig
det pøsregner til og med - og jeg liker det

16:01
er jeg inne igjen, tørker håret med en håndduk,
og retter opp sminken
bare én time igjen, tenker jeg
én time
også smiler jeg litt mer

(del to kommer snart) 

16/03/2013

For noen dager siden kjøpte jeg denne fine tingen som pynter opp rommet mitt litt:
I tillegg fikk jeg en av rosene Merete kjøpte, som jeg satte i en glasscola-flaske, fordi jeg synes de flaskene er så fine.







Blomster er så fint. Forstår ikke hvorfor jeg ikke har kjøpt flere før (sikkert fordi de dør en uke etter jeg har fått dem. skal bli morsomt å se hvor lenge disse lever)

16/04/2013

Å glede seg til noe er fint. Det er noe av det som får meg til å føle meg levende. Håpet og gleden om at noe utenfor det vi har fått i rutine som en hverdag skal skje. Noe som ikke skjer hver dag. Noe en kan se frem til. Litt action i hverdagen! De siste ukene har jeg hatt masse å se frem til, og det gjør meg så glad. Sist uke gledet jeg meg til musikalfremføring. På skolen min satt vi opp en kristen musikal kalt "Victory", og etter flere måneder med øving ble det premiere sist torsdag. Vi viste den også frem i Ålesund og Herøy på fredag og søndag. Jeg er utrolig stolt over meg selv, og ikke minst alle andre som var med på dette. Vi er en fin gjeng, og musikalen ble kjempebra! Vi har fått masse skryt og det er fint å se at folk setter pris på noe man har brukt såpass masse innsats og timer på. Det har vært så fint å ta del i det!

I dager hvor man er lei av så mangt, blir det deilig å komme seg bort litt. Jeg er så ufattelig sliten og utmattet, samtidig som jeg er så rastløs at det kribler i kroppen. Kan ikke vente med å bli ferdig med videregående. Jeg har ikke ord for hvor deilig det skal bli. Jeg er rastløs på den måten at jeg trenger mer spenning. Jeg trenger at ting skjer, at jeg får flere opplevelser. Heldigvis er jeg i ferd med å få dette. På torsdag skal jeg ta fly, spise på restaurant, vandre rundt i Norges hovedstad, kanskje unne meg selv en ny bukse, ta bilder, spise litt mer, hyle blandt tusenvis av ville tenåringsjenter, kjenne musikken dunke i hjertet, le, synge for full hals og leve. 

En annen ting som gjør meg glad, er å oppdage nye artister. Akkurat nå har jeg forelsket meg i Jake Bugg, en gutt fra England som er like gammel som meg, med en fantastisk og unik stemme, og musikk som gir meg frysninger:

07/04/2013

I stressende dager fylt av historieprøver, musikaløving og andre ting, er det ikke lett å finne tid eller inspirasjon til blogging. Dette er ikke en unnskyldning, bare ren fakta over hvordan livet som tredjeklassing på videregående er i blandt. Frustrasjon, tårer, gleder og latter har alt sammen preget dagene mine i det siste. Frustrasjon over at prøven man øvde masse til ikke gikk så bra. Glede over å få én ekstra fridag. Glede over at man har masse å se frem til, tross i at dagene er preget av en del stress.

I tillegg til alt som skjer, skal jeg oppi alt ta store valg. Det er i denne tiden jeg virkelig tenker på hvor viktig det er at du tar egne valg. At du velger akkurat det du selv vil. Hadde jeg hørt på alle ungdommene rundt meg for tre år siden da jeg skulle velge videregående, hadde jeg nok ikke endt opp på den skolen jeg går på i dag. Men herregud så glad jeg er for at jeg valgte som jeg gjorde! Jeg har fått venner og opplevelser her som jeg kommer til å bære i hjertet mitt for resten av livet. Nå som jeg snart er ferdig med videregående er det tid for å velge hva man skal etterpå. Det er kanskje hakket vanskeligere enn å velge videregående, og kanskje også hakket viktigere. En liten oppfordring til alle som er i samme situasjon som meg er å lytte til hva du selv vil, og ikke alle andre. Både familie og venner vil helt sikkert prøve å påvirke deg en hel del. Tips og råd er gull verdt, men ikke la noen ta valget for deg. Hva er vitsen i å hoppe inn i et studie med en master-grad om du overhodet ikke har motivasjon eller interesserer deg for faget? Eller kanskje; hva er vitsen med å ta et friår om du virkerlig er gira på å studere noe? Og hva er vitsen med å hoppe inn i et studie når du ikke har en eneste anelse om hva du vil studere? Alle mennesker er forskjellige, og noen ganger irriterer det meg at folk ikke forstår dette. Noen har planen klar med en gang. Gå videregående - starte på universitet - komme seg ut i arbeidslivet. Andre bruker kanskje flere år på å prøve ut forskjellige ting og finne ut hva man ønsker å drive med senere i livet. Og dette ser jeg ikke noe gærent i. Kanskje er det smartere økonomisk å gjøre det ene fremfor det andre, men folkens, handler alt her i livet om penger hele tiden? Det som blir vanskeligere enn å måtte betale ned et stort lån er å måtte arbeide med noe du overhodet ikke interesserer deg for og som gjør at du mister alt av motivasjon.

Selv er jeg ufattelig skolelei akkurat nå. Jeg vet med meg selv at å studere noe på en høyskole eller et universitet er ikke noe jeg kan tenke meg - akkurat nå. Jeg har vurdert å bare jobbe i et år, helt til jeg kom på tanken om folkehøyskole. Jeg skal ærlig innrømme at etter tre år med internat, frister internatlivet svært lite. Men med nye folk, et nytt sted og noe som kan minne litt mer om ett friår fremfor videregående tror jeg skal gå veldig fint. I tillegg har jeg lyst å lære mer om noe jeg interesserer meg for fremfor å bare jobbe. Nå står jeg mellom to fhs. Jeg har komt inn på begge to, og valget er ufattelig vanskelig. Valget står mellom FotoVideo på Rønningen og Sosiologi på gateplan på Holtekilen. (begge skolene er linket med info om linjen jeg vil gå) Begge deler virker utrolig spennende, og begge deler interesserer meg. Begge skolene ligger i Oslo-området, og det at jeg mest sannsynlig ender opp i Oslo-området var vel i grunn det siste jeg hadde trodd. Men det er litt fint at livet er sånn. Uforutsigbart og overasskende. Jeg tar gjerne i mot tips og råd, siden jeg er såpass usikker. Men valget er det til slutt jeg som skal ta. Helt alene.

PROFIL
LINK
LINK
LINK
LINK

designet er
laget av renate
hits