//Hade

Jeg forventet ikke at det skulle bli s vanskelig som dette. Det er alltid trist reise fra mennesker man er glad i, og hvertfall nr man vet at det kan bli en god stund til neste gang man ser hverandre igjen, men noen ganger er jeg en av dem som holder flelser litt inne. Andre ganger ? slippes de ls veldig lett. Familie betyr masse for meg, og det ha familie som bor s langt borte fra deg er vanskelig. Familien min her i USA str veldig nr meg, likevel om de bare er stefamilien min og mamma og stefar ikke en gang er gift lengre. Disse menneskene er s bra, og jeg kunne nske vi bodde nrere s vi kunne sett hverandre oftere. P mandag sa jeg hade til tante, onkel og sskenbarna mine. Jeg prvde hardt holde tilbake trene nr jeg klemmet tante. Ingenting er bedre enn helhjerta klemmer av mennesker du bare fler er glad i deg og som du vet kommer til savne deg. Men med en gang jeg satt meg i bilen og kjrte fra Thompson rant trene nedover kinnene mine.

Jeg s at tante ogs kjempet litt for ikke grte, og da jeg satt i bilen ringte hun etter hun hadde lest et lite brev jeg skrev til henne som hun fikk fr jeg dro. Det frste hun sier er Karen Anna, you're making me cry here! Your letter was so cute!

Etter litt snrr og trer i bilen roet jeg meg ned ved tanken p at jeg kanskje drar tilbake allerede neste sommer. Eller sommeren etter. Eller at det hvertfall ikke blir seks r igjen til neste gang.

Dagen etterp gjensto atter en avskjed. Det se to tffe karer grte er bde komisk, stt og trist p samme stund. Plutselig sto jeg ved avkjrselen til Sandy og vinket hade til stebror og stefar, som kjrte bort med trer nedover kinnene. Det var utrolig trist si hade til dem. Jeg ser i grunn p dem som min ekte far (siden stefaren min oppfrer seg mer som en far enn hva min ekte far har gjort de siste elleve rene) og min ekte bror. Jeg husker hvor nervs jeg var tidligere i sommer da jeg skulle mte dem for frste gang p seks r. Det vrste var mte stebror (Darren) som jeg bare mtte for fjerde gang i hele mitt liv. Men vi kom godt overens, og det gikk ganske fint. Vi er veldig forskjellige og er langt fra enige om en god del ting, men han er en bra person som jeg er veldig glad i. se ansiktsuttrykket hans nr jeg snakket med en gutt en gang i sommer var kjempemorsomt. ha en overbeskyttende lillebror er gy (og plagsomt) Jeg roet meg ned igjen med tanken om at jeg forhpentligvis fr se dem om ikke s alt for lenge igjen. Og hallo, vi lever i 2013! Vi har skype, facebook, snapchat, sms og massevis av andre ting som gjr det lett holde kontakten.

Hade, North Dakota

I morgen drar jeg tilbake til Minneapolis, Minnesota, hvor jeg skal vre en liten uke fr jeg drar hjem igjen til Norge. Til tross for at det er midt p natten her n og jeg skal prve st opp ganske tidlig i morgen (for f noen timer sammen med familien min fr jeg drar) burde jeg i grunn bare legge meg. Denne facebook-statusen jeg nettopp skreiv forklarer hvordan jeg fler det akkurat n ganske bra:





N har jeg mest sannsynlig ikke s masse internett fr jeg er tilbake i Norge (som er om n uke) Snakkes!

tatovering!!!!!!

I dag var dagen jeg hadde sett frem til lenge! Endelig fikk jeg tatt tatovering nr.2. Jeg planla tidligere i r ta en her i USA i sommer, fordi alt er billigere i USA. Og siden tatoveringer er dyre saker, tenkte jeg at ta det i USA var en god id. I dag dro jeg, tante, Madison og stebror til Fargo. Jeg og stebror var ekstra spent, siden vi begge toskulle f oss ny tatovering! (bilde av hans tatovering kommer i morgen) Jeg var helt ufattelig spent, glad, gira, men ogs ganske nervs. Ingen jeg kjenner har tatt tatovering der, s jeg var livredd for at jeg skulle komme til en liten jalla-sjappe, men det viste seg vre et veldig fint sted. Menneskene var kjempehyggelige, og tatovren "min" gjorde en vanvittig bra jobb! Jeg ga han lov til endre litt p tegningen (som jeg fant p toalettet til moren til onkelen min, hahaha) jeg tok med, og den ble enda bedre enn jeg hadde forestilt meg!!!! (om dere ikke ser det, s er det alts en hummingbird/kolibri? med noen blomster)





Jeg elsker tatoveringer. Den frste tatoveringen min betyr masse, siden det str "for the ones i love", mens jeg tok denne rett og slett fordi.. jeg syns den er kjempefin. Og det er lov. For n som den er p kroppen min, betyr den plutselig en del likevel. Har du noen tatoveringer/tatoveringer du vil ta?

Og ja; tatoveringer gjr vondt, men det er den type smerte som faktisk er fin og utholdelig, for du vet at det er verdt det, og at du fr noe kjempefint ut av det.

15/08

Dagene gr fort for tiden! I helga var jeg, stefar og stebror p et bilrace (som var overasskende gy! det var alts ikke som demolition durby, men et bilrace der de kjrer rundt og rundt) og ellers s spilte vi litt golf (det vil si; stefar og onkel spiller golf, mens jeg og stebror bare kjrer golfbilene (fordi det er dritgy (og lett) kjre!!) P sndag startet "Vacation Bible School" her i Thompson, for barn. De har dekorert hele kirka og fra sndag-torsdag klokken 18.00-20.40 lrer de sanger, leker, fr hre bibelhistorier osv. Jeg har hjulpet tanta mi med ta bilder og lage til en power point som vises hver kveld. Barna er kjempeste og det er veldig koselig hjelpe til (likevel om jeg ikke gjr s forferdelig masse, men det er koselig vre med) I gr mtte jeg andre slektninger av meg. Jeg skal innrmme at jeg kanskje har utsatt det litt hele ferien, fordi jeg hadde ikke mtt dem fr (tror jeg?), og tanken p mte nye folk skremte meg. N angrer jeg p at jeg ikke traff dem fr i gr, for de var utrolig bra og hyggelige mennesker! Barna hennes var p min alder og dattera hennes viste meg rundt p UND (University of North Dakota) og prvde overtale meg til g der etter ret mitt i Oslo. Hihi. Hvem vet? Kanskje jeg ender opp studere p universitet i USA? Selv aner jeg ikke enda. Vi fr se hva fremtiden bringer. Skolen har over 15 000 elever og hun viste meg rundt p hele omrdet (som besto av mange forskjellige bygninger), inkludert bygget ("greek house") hun skal bo p sammen med andre jenter som studerer der. Det s ut som en bra skole og det var kult se/hre litt om hvordan det foregikk! Senere kikket vi litt rundt i Grand Forks, fr vi spiste p en mexikansk restaurant (dagen fr spise jeg p bde taco bell og en annen mexikansk restaurant. taco tre ganger p to dgn, hi-haa! (jeg klager ikke, for jeg elsker taco!)) I dag har jeg ikke giddet gjre s masse, s jeg har for det meste ligget p sofaen og sett serier som Teen Wolf, Lost og starten p en film. Klokken seks dro jeg i kirken igjen og hjalp til.

Det er rart, men det tok meg nitten r (og en fjerde sommerferie i USA) oppdage kjrligheten min for Norge. Norge er jo et sabla fint land i grunn, p mange mter! Jeg sier ikke at USA er drlig eller at jeg ikke trives her, og at dette har gjort at jeg har funnet ut hvor glad jeg er i Norge. Nei, for USA elsker jeg fremdeles og jeg storkoser meg her, men jeg skal ikke nekte for at jeg savner Norge. Ikke p den mten at jeg er lei meg og ikke kan vente med komme tilbake, men p den mten at det blir godtog dra hjem.Norge er jo faktisk et kjempefint land bo i.

Dagene gr s fort, og det gjr meg lei meg. Likevel om det blir godt vre tilbake i Norge og spennende starte p en ny skole, blir det s utrolig trist dra herfra. Familien min her er s ufattelig bra og jeg har alt fra en far, bror, tanter, onkler og fine sskenbarn her. Hver og en av dem er s herlige og det gjr meg s utrolig trist at jeg ikke fr se dem s ofte som jeg har lyst til. Men en ting er hvertfall sikkert, og det er at det ikke skal bli seks r til neste gang jeg ser dem igjen! Det er sprtt, for denne uken er alt jeg har igjen her i North Dakota med dem, for p mandag drar jeg tilbake til Minneapolis, hvor jeg skal bo hos det ste, eldre paret vi er i slekt med (som jeg bodde hos i to uker fr jeg dro hit til ND) i en uke fr jeg da drar til Norge igjen. Jeg gleder meg selvflgelig til se dem igjen, og ser frem til en uke i Minneapolis, men tanken p at jeg har fire-fem dager igjen med de her i North Dakota gjr meg trist. De er s bra, jeg vil ikke dra fra dem!!! (de driver og tuller med at "we are notletting you go back to norway!! haha aw og det er kjempestt)

(p fredag skal jeg forresten noe utroligkult. gled dere)

15/08

La oss bare innse det. Bloggen min kommer aldri til ha det feteste designet, de flotteste bildene og de konstant velformulerte innleggene. Jeg kommer heller ikke til poste innlegg i en fast rytme. Og det er greit. For ikke alle blogger trenger vre snn. Noen kan vre mer spontane.S masse som jeg elsker at favorittbloggen min oppdaterer ofte, liker jeg best lese blogger som blogger nr de vil. Vi har nok av dem som blogger hver dag, bare for blogge. Jeg elsker blogge (ja, jeg sa faktisk det. men det er min lille mte vre bittelitt kreativ p, skrive litt og skape noe), men i det siste har jeg blitt s opphengt i at alt skal se bra ut og jeg har prvd bestemme meg for blogge s og s mange ganger i uken osv. Men vet dere hva? Min blogg skal vre fri! Den skal skrives p nr jeg fler for det, den skal vre ekte og ikke 100% perfekt. Jeg liker ogs godt nr innlegg har bilder, men 80% av dagene jeg vil blogge har jeg ikke et eneste bilde jeg vil bruke i et innlegg og jeg fler heller ikke for ta bilder, og da stopper det meg ofte fra skrive innlegg. N skal jeg drite i at alt skal se s sykt perfekt ut, skrive nr jeg vil og skrive om det jeg har p hjertet der og da. S fr dere velge om dere syns det er interessant eller ikke.

en sang sommeren ikke hadde vrt den samme uten



hver gang denne kommer p radioen i bilen og jeg kikker ut av vinduet og tenker "herregud, jeg er i usa. USA!!", digger/danser i baksetet sammen med sskenbarna mine, jogger, eller bare hrer den nr jeg ligger ute og soler meg fr jeg rett og slett frysninger. den er s koselig, livlig og fin! blir s glad av den!

08/08

i enhver ferie har vi disse dagene hvor du p en mte er i din egen, lille boble. jeg er sikker p at vi alle har dem. disse dagene, som vi i en travel hverdag hadde gjort smye for ftt, men som vi i ferier bare tenker "nei huff, n kaster jeg bort feriedager hvor jeg kunne gjort masse spennende! og ferien er snart over!!" om (egentlig har jeg ofte ganske mange snne dager i ferier) jeg har vrt smforkjlet i sikkert over en uke n, og p sndag flte jeg meg masse bedre. desverre vknet jeg p mandag med en vill hodepine og jeg flte meg masse vrre (i tillegg har jeg en dott i hyre re som jeg har hatt siden sndag som enda ikke har gtt bort lol??) s de siste dagene har jeg ligget p sofaen og tatt mammas netflix-konto godt i bruk. noen dager har jeg komt meg ut og slikket litt mer sol (haha jeg mtte bare skrive det, det er et s teit uttrykk. slikke sol. slikke sol? slikke??? sol??? hva), mens andre dager har jeg svidt vrt utenfor dren. det er s irriterende med disse smforkjlelsene. du er liksom ikke skikkelig syk, du blir bare s utrolig slapp av vre smsyk. og det er s irriterende! vel. i dag dro jeg i kirka sammen med tante, og det var skikkelig fint, og ogs deilig komme seg ut av huset litt. n skal jeg begrave meg i sofaen og se enda mer glee og teen wolf (herregud teen wolf er s bra hhhhh dere m se det). jeg tror jeg skal slutte tenke at jeg kaster bort ferien, og heller sette pris p disse dagene. i en travel hverdag kommer jeg til savne disse dagene hvor jeg bare kunne ligge i sofaen og se serier hele dagen.

hvordan har dudet?

demolition derby

i helga var jeg p noe som virkelig kan kategoriserest i "redneck"/"harry"-kategorien. men h e r r e g u d s morsomt det var! for dere som ikke vet hva demolition derby er, s er det rett og slett at en gjeng med deltakere skal krsje bilene sine inn i hverandre, og de to siste bilene som str igjen (og den frste som kjrer inni en snn pinne) gr videre til neste runde. man skal alts bare kjre inni hverandre og krsje helt til bilene til slutt ikke kommer seg noen vei, snn at de to siste som fremdeles kan kjre blir vinnerne. i 2000 eller 2001 nr jeg var her var jeg p dette, men husket selvflgelig veldig lite av det. i r var stebroren min (18) med for frste gang. han gjorde det ganske bra, likevel om han ikke vant. jeg trodde ikke jeg skulle like det s godt, siden jeg ikke akkurat er s glad i biler (og hvertfall ikke krsjing), men det var kjempeunderholdene, morsomt og spennende! l, stekende het sommersol (som resulterte i en rd nese, rde kinn og brune legger), noen teite slosskamper, masse gjrmeklumper flyvende i lufta (inkludert i hret mitt), cola og nachos oppsummerte dagen ganske godt.


meg, stepappa og lillebror














jeg var redd noen skulle bli skadet, siden det eneste jeg husker fra sist gang jeg var der var at sykebilen kom og hentet ei jente som ble skadet, men alt gikk veldig fint. det var en gang en mann fikk seg en stor trkk, men etter en liten pause hev han seg innp banen igjen!

det beste med hele denne greia, er at alle pengene de tjener inn p dette, gr til forskning p kreft og/eller at de sender kreftpasienter til en snn festival-ting. de kaller det alts "crashing for cancer" kjempefint se at pengene gr til et godt forml!

outfit/03/08

i dag kjpte jeg nye klr p forever 21! der kjpte jeg denne toppen og skjortsen + ett svart skjrt som er kort fremme og langt bake (vet ikke hva de kalles), en rosa topp med enhjrninger p og en svart skinn-topp (som dere sikkert fr se bilder av senere)

03/08

i en pitteliten by i north dakota bor tanta mi mary med familien hennes (mike og de to barna hennes: madison og nathan) det er her jeg har vrt for det meste etter de to ukene i minneapolis. i dag sto jeg opp overasskende tidlig (halv tte) fordi vi skulle en liten tur til byen fargo, som er en time unna. mary mtte gjre noen rend, s i mens hun gjorde det shoppet jeg p forever 21 (har aldri forsttt jenters fascinasjon for den butikken. fr i dag.) (eget innlegg om det kommer senere) nr vi var hjemme igjen fra fargo, tenkte jeg "nei, vettuhva, n skal jeg ikke sette meg i sofaen og gjre ingenting snn som jeg har gjort de siste dagene (mest fordi jeg har vrt forkjla og slapp), s da tok jeg med meg kameraet, penger og satt meg p sykkelen. noen f(veldig f) ganger har jeg jogget nedover denne veien, og noen ganger har jeg syklet:



nr jeg spurte tanta mi om hvor jeg kunne sykle/jogge her, s annbefalte hun denne strekninga. dette er north dakota, folkens! flat som ei pannekake. her har de ikke noen fjell, sj (noen lake's, bare) eller hauger. (har svidt sett noen sm bakker her) her er alt flatt. etter jeg syklet denne strekninga (ok, s syklet jeg ikke hele strekninga (som forresten ikke er s lang som den ser ut her!) i dag, siden det var s stress nr jeg hadde med kamera) syklet jeg lengre inn i "byen". da mter man dette:



for meg er dette bare noe som gjr at jeg kjenner meg igjen, for denne greia her gjr at jeg vet hvor ting er i forhold til dette. for bnder er dette noe slags.. korn-greier. haha, jeg forsto helt rlig ikke helt hva det var. deretter, om jeg sykler litt lengre bort, kommer man til baren:



inn hit har jeg ikke lov (hvertfall ikke om de serverer alkohol), for i usa m man jo vre 21 for drikke =)<3 det var utenfor her dansen var, frste helga da jeg kom hit. om jeg sykler lengre bort, kommer man til bensinstasjonen:



her kjpte jeg i dag masse godteri, noe fordi jeg allerede vet at det er godt, noe fordi jeg aldri har smakt det, og har lyst smake litt nye ting. (kommer i et senere innlegg) gjennom byen her gr det togskinner og toget gr forbi flere ganger om dagen (og natta..):



de har ogs en eller annen hy sirene/alarm som gr av klokken 12.00 og 18.00 (er ikke sikker p om de gr av 00.00 og 06.00, det har jeg aldri hrt/tenkt over) hvorfor? det vet jeg ikke. nr jeg sykler forbi noen svinger og litt hit og dit kommer jeg til slutt til skolen. utenfor str en superst, gul skolebuss (som er kjempeliten!!! har sett den s mange ganger, men har ikke tenkt over hvor liten den er! det sier vel litt om hvor liten byen er)



nr jeg sykler enda litt til kommer jeg til slutt bort til nabolaget til tante sitt hus igjen:



her til venstre er tantes hus:



og snn ser det ut p baksiden. der ligger jeg og soler meg og barna svmmer i bassenget og hopper trampoline.



som dere ser, er det en liten by. en ganske snn "alle-kjenner-alle-by", ganske likt ya jeg kommer fra. det er ikke hollywood og new york, snn de fleste tenringer ser for seg usa. det er en liten, st og vanvittig koselig by, der de jobber mangetimer i dgnet (tanta og onkelen min jobber fra snn 0700-1700) og ting ikke alltid er en dans p roser snn dere kanskje ser for dere. alt i usa eller billigere for oss nordmenn, men det betyr jo ogs at de tjener mindre, s for dem er ikke ting s masse billigere likevel. men jeg tror at folk liker seg veldig godt i denne ste, lille byen (s lenge du har gode venner) jeg elsker den hvertfall! (og jeg har ikke s mange venner her en gang, haha. men s er jeg en av dem som er glad i sm, koselige steder, da)

the neighbourhood



the neighbourhood ble jeg introdusert for for en del mneder siden av venninna mi. jeg ble hektet p sangen over her og hrte p den 234567 ganger i dgnet. n var det en stund siden sist jeg hadde hrt den, men nr jeg s at bandet la ut denne red bull session'en p facebook hrte jeg den igjen og hhh den er like fin som fr. de har ogs mange andre bra sanger og dette ret kom de ut med sitt frste album (fr det har de gitt ut to EP'er) annbefaler dere alle hre p dem, de er s bra (og ganske s kjekke og ste og fine se p ogs, da, hihi:)

stor jente


i dag har jeg for frste gang bestillt noe fra internett, helt alene, med "egne" penger (sier egne i hermetegn fordi jeg ikke akkurat har jobb, s om de er egne penger kan vel diskuteres, hihi) jeg bestillte disse nydelige (hvite) bootsa fra ebay og krysser fingrer for at strrelsen er rett. strrelsen str i US strrelse, og samme hvor jeg s p nett s stod det forskjellig overaltp sammenligning av us og eur-strrelse. til slutt s jeg p conversa mine der strrelsen str i alle strrelser, og tok sjangsen (bruker 37, men conversa mine er 36.5 og passer kjempebra, men frykter at disse skoa skal vre sm i strrelsen eller noe) uansett!jeg, som i grunn syns det er litt skummelt bestille ting p nettet har n gjort det, hurra.

bestiller dere ofte ting p nettet? annbefaler dere at jeg skaffer meg paypal?

PROFIL
LINK
LINK
LINK
LINK

designet er
laget av renate
hits