Stress

Julen har vært fin hittil. Jeg har kost meg. Jeg har vært med familie, spist pinnekjøtt (som er det beste jeg vet), spillt masse sims, sett tv og filmer og spist julegodt. Jeg har med andre ord vært lat og slappet av masse. Men på den andre siden har jeg ikke slappet av helt. Til ferien er ferdig burde jeg nemlig ha lest ferdig "Drageløperen" i engelsk. Jeg har bare lest noen få sider og får meg ikke til å fortsette. Det er jul, og jeg vil se filmer og strikke, ikke lese en bok jeg ikke vil lese. Hadde det vært en frivillig bok hadde det vært noe annet, men denne boken (jeg har hørt den skal være bra, og det kan godt hende den er) fanger ikke akkurat interessen min med det første, og da er det vanskelig å tvinge seg selv til å lese den. Dette gjør at hva en jeg gjør nå i ferien, så går jeg med tanken i bakhodet om at "jeg burde lese", og det gjør meg stresset. Jeg liker jo egentlig å lese, men bare når jeg selv føler for det, og når det er en bok jeg selv har valgt.

Nå skal jeg rydde rommet og prøve å sette meg ned å lese. Her kommer et fantastisk musikktips til dere, god jul:

.

vi mennesker er usikre vesen
vesen
som vandrer rundt på jorden i håp om å bli akseptert
og elsket.

jeg kunne ønske jeg var mer selvsikker
men i stedet er jeg redd
for å ikke bli akseptert, for at de går lei av meg
redd
så jeg prøver å gjøre alle fornøyde
men da ender jeg opp med å ikke være meg
jeg vil da bare være meg
fullt og helt
så får de ta meg som jeg er

det er ting jeg vil få sagt, men tør ikke fordi jeg er redd
skal prøve å drite i sånt fra nå av

#yolo lixm




21/12

Du vet de menneskene som gjør deg glad? De du vet du kan stole på? De du elsker å tilbringe tid sammen med? Jeg håper hvertfall du har noen, eller i det minste én sånn person. Her kommer noen bilder fra julefesten på skolen min vi hadde på tirsdag, som jeg tok sammen med noen av mine aller beste venner; Merete, Isabel og Elise Rebekka.











Dere er alle tre unike, herlige, fantastiske, skjønne, morsomme, nydelig (både på innsiden og utsiden) og dere har alle en spesiell plass i hjertet mitt. Glad i dere!

20/12

Jeg elsker sommeren. Det gjør jeg virkelig. Sol, en lang pause fra skolen, festivaler, bikiniskille, latter, venner og reiser. Men det er nesten som jeg liker julen bedre enn sommeren. Ikke selve vinteren, men julen. Advent og jul. Desember-måneden. Det er noe magisk med denne tiden på året. Likevel om alle stresser villt, er det som om alt står stille. Når julaften kommer, har man tid til å puste ut. Tid til å kose seg med venner og familie og tid til å sette pris på alt man har. Det er hvertfall det jeg håper de fleste gjør. Desverre handler julen for mange om å få og få, i stedet for å gi og glede seg over alt det fine man faktisk har fra før.

I går kveld ble jeg hentet av mamma og har endelig juleferie. Den var etterlengtet og det var utrolig deilig å komme hjem.



Jeg er heldigvis en av dem som bare har gode minner om tidligere julefeiringer, så derfor elsker jeg denne tiden på året. Desverre er det alt for mange der ute som ikke liker denne høytiden. Det er ikke alle som har det fint på julaften, eller har fine minner fra tidligere julefeiringer. Det er synd, og om jeg kunne, hadde jeg samlet alle sammen inne i stua mi. Men det er nok ikke så lett å få til. Men litt kan vi alle gjøre. F.eks. kan vi gi en liten, uventet gave til noen som kanskje ikke får så mange, besøke noen vi vet ikke har så mange rundt seg, eller vi kan sende GLEDE til 2490 (80,-) og gi to julemiddager til mennesker i rus-og gatemiljøet (kirkens bymisjon. jeg har gjort det, gjør det du også!)

13/12/12

Du vet når du blir så sint på deg selv at det bobler inni deg? Du får enten lyst å hyle og kaste noe i veggen, eller så bryter du ut i gråt. Jeg er i gymsalen, prøver å tvinge meg selv til å gidde å gjøre noe i timen. Vi spiller volleyball og jeg og Isabel øver oss på forskjellige slag. Vi ler og ler, fordi vi ikke akkurat er de beste, og det er i grunn bare gøy. Så skader jeg fingeren min. Det er egentlig ikke så vondt, men når jeg ser på fingeren min er den blå og hoven. Av en eller annen grunn blir jeg kjempekvalm og går ut på doen. Fingeren er vond å bøye og jeg er fremdels kvalm. Derfor sitter jeg litt på sidelinjen. Senere bestemmer jeg meg for at jeg skal prøve igjen. Jeg vil vise læreren at jeg kan om jeg vil. Jeg står der, midt på banen. Ballen kommer mot meg. Og hva skjer? Joda, jeg hyler og viker unna den. Folk blir skuffet over meg, og det er forståelig. Jeg ødelegger jo bare for dem. Hvorfor gidder jeg være her egentlig? Jeg mumler "må jeg være med på dette?" og går bort fra banen. Jeg bryter ut i gråt. Over noe som sikkert virker helt utrolig tragisk. Læreren kommer etter meg, og jeg forklarer situasjonen for han, og han er overasskende grei. Det er alltid flaut å gråte i en skoletime, men i en mattetime er det for mange forståelig. Matte er et fag mange sliter med, og om man står fast, er det lett å gråte. Ikke alle skjønner like godt hvordan det er å stå i en gymsal, omringet av spreke, flinke mennesker, mens du står der, livredd for hver eneste ball som blir kastet og med en forferdelig følelse av at du ikke får til en dritt. Men jeg skal love deg, det er like ille som å ikke få til noe i matte. Følelsen av å føle at du ikke får til noe, samme hva det gjelder, er like jævlig uansett. Følelsen av å føle at det du gjør er nytteløst. Du får det jo ikke til uansett. Følelsen av at andre irriterer seg over deg fordi du bare er "i veien". Jeg har aldri likt gym, og det har nok de fleste forstått. Jeg vet at jeg kunne gjort mer for å like det, om jeg hadde orket å brukt mer tid på å trene/drive med sport på fritiden. Men det er ikke lett når man overhodet ikke interesserer seg for det. Heldigvis er kriteriene for gymkarakteren annerledes i år. Det legges mer vekt på innsats. Etter jul skal jeg bli flinkere. Det er mitt siste halvår med gym i skolen, og jeg skal prøve. Hvertfall prøve. Flere som kjenner seg igjen?


(savner faktisk mitt oransje hår litt)

Hei igjen.

Jeg misunner de menneskene. Du vet, de som alltid er sprudlende, livlige og er med på alt. Jeg er og har aldri vært sånn. Jeg har vært den jenta som i store forsamlinger har trekt seg tilbake. Kanskje lest en bok, eller drømt meg bort i mine egne tanker. Jeg er den jenta som ikke alle legger merke til med en gang, nettopp fordi jeg ikke er som disse personene. Jeg misunner dem. Misunner dem for at de er så aktive, så sosiale. At de kan være rundt folk de fleste timene i døgnet. Jeg er ikke sånn. Noen vil kanskje kalle meg kjedelig, men jeg er en av dem som trenger tid for meg selv i blandt. Noen ganger liker jeg å låse døren og lese, skrive, høre på litt fin musikk eller bare slappe av med mine egne tanker. Jeg er ikke en av de som krever å ha mennesker rundt meg hele tiden. Gode, nære venner som jeg kan slappe av sammen med derimot, liker jeg ofte å ha rundt meg, men til og med når jeg er hos dem kan jeg trenge litt pusterom. Noen dager når jeg er omringet av masse folk trekker jeg meg tilbake. Noen ganger er det fordi jeg er trøtt. Noen dager fordi jeg er lei. Andre dager er det fordi jeg ikke føler et behov for å.. være så masse. Jeg vil bare.. være der. Utenfor. I min egen lille boble. Men samtidig innenfor. Jeg vet dette høres rart ut, og dere trenger ikke forstå. Men sånn er jeg. Noen dager er jeg sprudlende, livlig og energirik. Andre dager er jeg trøtt, lei og føler kanskje mest for å være alene. Men så er det vel kanskje ikke så rart likevel. Når jeg tenker meg om, så er det vel egentlig ganske normalt å føle det sånn?



Siden sist gang.

Torsdag morgen klokken 05:45 sto jeg opp, kledde på meg gode daffeklær og ruslet ned i russekiosken. Det er tradisjon her på skolen å se julefilm i russekiosken klokken seks om morgenen den 1.desember. Vi tok det på torsdag denne gang da, siden første desember ikke var før på lørdag. Vi så The Grinch og det var kjempekoselig! Etter det spiste jeg frokost ute i gangen.



Senere den torsdagen dro jeg, Merete, Solveig, Ane Marta, Rebekka, Sara og Andreas (håper jeg husket alle nå?) på kino nede i Stranda sentrum og så Breaking Dawn Part 2! Herregud så fantastisk!!! Driter i hva andre sier, jeg elsker Twilight-sagaen. Både bøkene og filmene. Den siste filmen var definitivt den aller beste av dem.

På fredag sov jeg lenge, før jeg og Kim tok tre-bussen til Moa. Der kjøpte jeg iPhone (!!!!!!!!!!!!!!!!!!) og vi traff Merete og spiste på McDonalds.



Elsker det!!!! Senere møtte vi Solveig og Matheus på Moa også, og vi fem dro hjem til Matheus i Molde. Vi spiste kylling og ris, slappet av, snakket og så litt film. På lørdagen dro vi inn til byen fordi vi skulle på polet og noen andre ærend. Møtte mamma i byen, og hun ga meg adventsstjerne og julekalender! Om kvelden kom også Isabel, Marius, Anna og Monika. Vi spiste taco og festet litt etter det. Bildespam:








Æsj, nå ble ikke alle bildene rett vei. Jaja.

Merete krøllet håret mitt.

Og i går, på vei hjem igjen til Stranda, spiste vi på McDonalds. Igjen. Vi var dødssultne alle sammen, så det måltidet må ha vært det beste noensinne.




Nå er jeg i skikkelig adventssteming og har pyntet og ordnet på rommet mitt. Koselig! Det eneste som mangler nå er snø, likevel om jeg fryser ræva av meg allerede. Men altså, når det uansett er opp til -10 grader, kan det like så godt være snø.

Har alt i alt hatt en ufattelig koselig og herlig helg sammen med bra folk! ♥ 

PROFIL
LINK
LINK
LINK
LINK

designet er
laget av renate
hits